Ønsker seg barn

En av lytterne våre ber om forbønn og skriver: «Mannen min skal opereres om noen få dager for om mulig å kunne bli fertil. Vi har vært barnløse i mange år, og dette er siste mulighet. Jeg ønsker forbønn for at operasjonen blir vellykket, og at det ikke blir noen komplikasjoner av operasjonen. 
 
Jeg skulle også ønske at dere ber om at vi kan få vårt ønske om barn oppfylt, at ekteskapet vårt klarer de prøvelsene som kommer i vår vei, og at vi ikke blir alene og glemt bort om vi aldri får barn. Gud føles langt borte, og det virker ikke som at han hører bønnene mine eller viser oss en meningsfylt vei å gå. Takk for at vi kan sende inn bønner til dere! Det er et vanskelig tema som vi ikke har ork til å være åpne om.»
 
Ja, det er et vanskelig emne, og mange vil ikke betro det til andre som et problem. Men vi skjønner at det kan føles tungt, og vi i Norea er med i bønn.
 
Generasjonene, slektenes gang, barn og voksne betyr mye for oss, når vi er ærlige overfor oss selv. Unge mennesker skyver det foran seg, noen flagrer fra blomst til blomst i lang tid, og plutselig ser de at den biologiske klokken er i ferd med å løpe fra dem. De får hastverk. Og hele tiden har de sett på familie og venner som de største verdiene i livet. For mange blir det for sent å få barn.
 
Jeg har ingen grunn til å tro at dette gjelder deg som har skrevet inn til Norea. Men jeg nevner det generelt fordi vi i vår tid, kanskje mer enn før, tenker kortsiktig, opptatt av å tilfredsstille våre behov, og ut fra en tankegang om at de fleste problemer kan løses ved penger eller ekstra innsats.
 
Bibelen er opptatt av barn, og i Guds og i vår verden er de en velsignelse. «Se, barn er en gave fra Herren, livsfrukt er en lønn,» står det i Salme 127. Jesus hadde stor omsorg for barna, ønsket dem velkommen og velsignet dem. Barnløshet blir i visse tilfeller sett på som en straff, og i hvert fall ikke som et gode. Spesielt for Bibelens kvinner var det tungt å være barnløs. I noen tilfeller ble de da også velsignet med barn, som Sara, Rakel, Samsons mor, Hanna, Elisabeth og ikke minst Maria, Jesu mor. 
 
Jeg tror du og din mann har gjort rett. Dere har bedt til Gud. Dere har tatt imot de tilbudene om hjelp som legevitenskapen i dag rår over. Da er det neste og viktige skrittet å overlate alt til Gud. Hans forstand og visdom går langt over vår. «For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier,» sier Herren, «og mine tanker høyere enn deres tanker.» Det kommer muligens barn, muligens ikke. 

Kanskje dere skal vokse i modenhet og innsikt ved å leve med et savn. Kanskje Gud gir dere mer nåde enn dere noen gang hadde drømt om, men det blir på en annen måte. En som het F.W. Faber påsto: «Det fins ingen skuffelser for dem som har begravd sin egen vilje i Guds vilje.» Ikke tenk på ord som «siste mulighet» eller «siste håp». Det er alltid håp og muligheter hos Gud. Og hans vei for barna sine er alltid den beste.

OPM394