Hvordan få naboen interessert?

De opplevde at en gammel dame ved siden av der igjen, ringte etter kranbil for å fjerne bilen deres, da hun mente den sto parkert inne på hennes eiendom. De som bare var på visning i løpet av en halvtimes tid, rakk akkurat å stanse kranbilen før den dro av sted med bilen deres! 

Det ble naturligvis en viss knute på tråden allerede fra første stund mellom nabofamilien som flyttet inn, og hun som hadde bodd der en tid. 

Etter et par år flyttet vi inn i det samme nabolaget. Vi fikk innblikk i et menneske med en kompleks bakgrunn. 

Vi vet så lite

Jeg skal ikke fortelle videre. Men jeg har tenkt mye på et dikt med ukjent forfatter:
 
Vi vet så lite om hverandre, Vær derfor sen til hardt å klandre
 Din neste som gikk feil og falt.
 Kan hende så han ingen vei Og fikk ei hjelp av deg og meg
 Da mest det gjaldt.
 
Vi vet så lite om de andre, Vi så dem bare stille vandre
 Den vegen som vi alle går.
 Ei ante vi den bitre nød Og hørte ei det rop som lød
 Fra dype sår.

Vi vet så lite om vår neste, Men la oss alltid tro det beste
Om dem vi møter på vår veg.
For til det harde, bitre sinn Kan kjærligheten trenge inn
Fra deg og meg.
 
Spørsmålet i emnet er: Hvordan få naboen interessert? Interessert i hva? I meg, i oss? I det å bli en kristen? Å bli med i misjonsarbeidet?
 
På en måte henger tingene sammen. Jeg merket meg hva bibellæreren Øivind Andersen sa en gang: «Du kan aldri vinne et menneske for Gud uten at det mennesket får velvilje for deg personlig.» Det setter søkelyset svært mye på oss selv. Men jeg tror faktisk det er mye riktig i det. 
 
Dermed starter vi med det helt grunnleggende: Å være et positivt medmenneske. Å være en hyggelig person, som kan gi en hjelpende hånd. Skifte en blekkpatron i en dataskriver, hjelpe med å bære noe tungt, sette sammen en IKEA-sak, finne ut hvordan en kobler opp et stereoanlegg, osv. Det er sagt at «vennlighet har ledet flere mennesker til Gud enn iver, eleganse eller lærdom.»
 
Før det igjen kommer det enkle å være til stede, vise seg tilgjengelig, dukke opp utendørs, signalisere at det er mulig å ta kontakt. Allerede her har kona mi og jeg et problem: Enten er vi på jobb, bak en PC, ute på oppdrag, eller på hytta. Hvordan er det med deg?
 
Det gjelder å lære folk å kjenne, like dem, sette pris på dem, bli venner med dem, strekke oss for dem. Da kan det hende at de, og ikke vi, tar initiativet til å snakke om åndelig spørsmål. Og da er hjertejorden på en helt annen måte forberedt på å kunne ta imot gode frø.
 
Etablere et trekantforhold

Når vi tenker kontakt og interesse i forhold til et annet menneske, tenker vi lett et toveis forhold Jeg – Du, A til B. Jeg vil påstå: Gå alltid veien om noe annet, et objekt. Lag et trekantforhold A–B–C. 

Kontakt med barn får du gjennom en leke eller en bok. Kontakt med større barn får du gjennom et spill eller en aktivitet. Kontakt med en voksen får du gjennom at dere sammen er opptatt av noe. Klassikeren er å snakke om været. Eller prate om noe dere har vært felles om, en opplevelse, en nyhetssak eller lignende. 

En prest jeg kjenner, hadde en hund som han kalte Kontaktklumpen. For den var fantastisk til å skape kontakt. Få våget å snakke med presten. Men mange våget å prate om hunden og klappe den. Og da hadde de kontakt med hverandre.
 
Småtjenester

Vi har fått kontakt med naboen vår ved at hun ofte ber oss om småtjenester. Kanskje vi skulle bli flinkere til å be henne om hjelp?
 
«Den beste takt i evangelisering er kontakt,» er det sagt.
 
Å vitne er ikke en fritidsaktivitet eller noe en gjør en gang i uken. Det handler om en livskvalitet. Du går ikke for å vitne, du er et vitne.
 
Mine opplevelser og erfaringer er begrenset, og jeg har lite å lære bort.
 
Da Jesus fikk kontakt

La oss i stedet lære av Jesus hvordan han fikk naboen interessert, og det var til og med en nabo som ingen andre ville ha noen kontakt med. Vi slår opp Johannesevangeliet, kapittel 4, fra vers 5:
 
«Han kom da til en by i Samaria som heter Sykar. Den ligger i nærheten av det jordstykket Jakob gav sin sønn Josef. Der var Jakobs brønn. Jesus var trett etter vandringen, og satt nå der ved brønnen. Det var omkring den sjette time.»
 
Jesus kom nær, var tilgjengelig på et sted han ikke alltid var. Han var bevisst på at det var et sted knyttet følelser til. Et interessant objekt, et historisk minnesmerke – Jakobs brønn. Han trer frem som et vanlig, sårbart menneske – trett etter vandringen. Sitter i ro, så han er tilgjengelig. Den sjette time er midt på dagen. Tid for lunsjpause, få er ute.
 
Vers 7: «Da kommer en kvinne fra Samaria for å dra opp vann. Jesus sier til henne: Gi meg å drikke! Hans disipler var gått inn i byen for å kjøpe mat.»
 
Utstøtt

Det må forklares: Jesus er alene, disiplene er gått inn i byen. En kvinne kommer for å hente vann. Vanligvis hentet kvinnene vann morgen eller kveld. Denne kvinnen er – eller føler seg – utstøtt.
 
Jesus ber henne om en tjeneste. Han ber henne gjøre noe hun kan. Han bekrefter hennes verdi som menneske ved å ta kontakt. Han er seg selv, sliten og sårbar. Men det at han henvender seg, vekker en sterk reaksjon hos henne: 
 
Vers 9: «Den samaritanske kvinnen sier til ham: Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke? Jøder har nemlig ikke omgang med samaritanere.»
 
Ut fra hennes undring, hennes innvending, hennes lille protest, vekker han en ny undring ved å si noe viktig om seg selv: Han har det levende vann, han er det levende vann, vers 10: «Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke – så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann!»
 
Levende vann

Deretter kommer en samtale om vann og levende vann, om brønnen de sitter ved, om den felles stamfaren Jakob, og om Jesus som enda større enn ham. Jesus lover, i vers 14: «Den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.»
 
Gjennom bildetale presenterer Jesus seg selv som selve Guds evangelium.
 
Kvinnen ber om å få ta imot denne gaven, vers 15: «Kvinnen sier til ham: Herre, gi meg dette vannet, så jeg kan slippe å tørste og gå hit for å dra opp vann!»
 
Her kunne Jesus sagt: Tro og ta imot, kom som du er, du er akseptert. Men Jesus gjorde det ikke lettvint. Og det er på dette punktet han gjør noe annet og mer enn vi som hverdagsvitner kan gjøre. Han peker på at det er noe i livet som må skværes opp. Hun har en livsførsel som stenger henne ute. Vers 16: «Han sier til henne: Gå og rop på din mann, og kom så hit.»
 
Jesus vet hva som mangler, vers 17: «Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann! For du har hatt fem menn, og den du nå har, er ikke din mann. Der talte du sant.»
 
Religiøse spørsmål

I stedet for å svare: Ja, Herre, jeg vil rydde opp i forholdet til alle de seks mennene – så begynner hun å diskutere religiøse spørsmål, vers 19: «Kvinnen sier til ham: Herre, jeg ser at du er en profet! Våre fedre tilbad på dette fjellet, og dere sier at Jerusalem er stedet hvor en skal tilbe.»
 
Jesus svarer med å si at slike ytre problemstillinger ikke er viktige. Hva det kommer an på, er å «tilbe Faderen i ånd og sannhet», vers 23. 
 
Jesus peker her på det som må skje hvis mennesker skal komme til troen: De må få et forhold til sannheten, og da må Den Hellige Ånd overbevise. Dette er Åndens verk. 
 
Da Ånden hadde overbevist den samaritanske kvinnen, sa hun til folk i landsbyen, vers 29: «Kom og se en mann som har sagt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?»
 
Jesus hadde påpekt syndene hun levde med, men lot ikke være å ta kontakt og snakke med henne. Hun var ikke avvist som menneske, men synden var påpekt, og Jesu kjærlighet skinte gjennom hele tiden. «Mennesker kan bare bli elsket inn i Guds rike.»
 
Selv få høre

Avsnittet avsluttes på denne måten, fra vers 39: «Det var mange av samaritanerne fra denne byen som trodde på Jesus på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: Han har sagt meg alt det jeg har gjort … Og de sa til kvinnen: Nå tror vi ikke lenger på grunn av det du sa. For nå har vi selv hørt, og vi vet at han i sannhet er verdens frelser.»
 
Folk må selv få høre, de må selv vite eller oppfatte, godta og erkjenne. Dit kan bare Ånden føre oss mennesker. Men det må starte et sted. «Tenk på hvordan du lever. Du er kanskje den eneste Bibelen noen leser.»
 
Hvordan få naboen interessert i evangeliet? Jeg har lest noe som én sier: «Når vi alle begynner å ligne mer på Kristus, kommer vi ikke til å trenge noe annet agn å lokke dem med.»
 
«Du er en kristen i dag fordi en eller annen brydde seg. Nå er det din tur.»

OPL112