Vil Gud fortsatt ha offer?
SVAR:
Ja, du kan gjerne si det sånn. I førkristen tid praktiserte jødefolket ofring av mat, dyr og fugler for å markere en soning av synd innfor Gud.
Men da Jesus kom, ble det slutt på slike ofringer. Særlig kapittel 10 i Hebreerbrevet tar for seg den store forandringen som skjedde. At Jesus ofret seg selv, ble det ene, store offeret som gjør alle andre ofre unødvendige. «For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget» (Heb 10,14). Vi er for alltid renset og sonet for når vi tar imot frelsen i Jesus. «Der det er forlatelse for syndene, trenges ikke lenger noe offer for synd» (Heb 10,18).
Men vi kan likevel ofre oss selv, dvs. innvie oss selv, som et takkeoffer. Det har ikke noe med blod eller altere å gjøre. Ut fra glede og takknemlighet kan vi si til Herren: Bruk meg i din tjeneste! Jeg er villig til å tjene deg slik du ønsker!
Dessuten kan vi gi tilbake til Herren det som han så rikelig har gitt oss, også av materielle gaver.
Om det å innvie seg selv som en gave til Gud, skriver Paulus «at dere fremstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste» (Rom 12,1). I den nye paktens tid er vi alle prester, vi kan bære frem takkoffer. Det fremste er å innvie seg selv til Herren.
Andre former for takkofre er å gi tjenester, penger, tid, mat, gjestfrihet osv. I Filippi samlet de inn penger så Paulus kunne ha noe å leve av mens han satt som fange i Roma. Det blir altså kalt «en vellukt, et offer som Gud gjerne tar imot». Det er som om apostelen sier: Kjærlighetsgjerninger dufter godt i Guds nese. Godhet som takkoffer er noe av det vakreste vi ser i denne verden.
På denne bakgrunnen står det i Hebreerbrevet: «Glem ikke å gjøre godt og dele med andre. For slike offer er til behag for Gud» (Heb 13,16).
OPKL089
