Strid i menighet
I menigheten der jeg går, opplever jeg at det er mye fokus på ting og tang vi er uenige om. De eldre i menigheten, men også en del midt på, er dypt uenige i forskjellige spørsmål. Flere føler seg også såret.
De føler at gaver de har, ikke får komme til uttrykk, fordi det blir sett på som om de da stjeler oppgaven fra en som allerede har denne oppgaven i menigheten.
Resultatet ser ut til å ha blitt at bare en liten del av menigheten på en måte styrer og steller det som skjer, og at andre mister frimodigheten til å bidra.
Selv kjenner jeg at dette er slitsomt, og at jeg mister lysten og iveren til gå der mer. Jeg ønsker at vi kan ha et annet fokus – på hva Gud vil, at han må få sin vei, slik at vi kan få folk utenfor med, peke på Jesus og ikke krangle innad.
Men det virker som folk ikke klarer å legge dette bort. Jeg ber om dette, men har du noen råd til en menighet som har rotet seg inn i slike stridigheter? (Oddbjørg)
SVAR:
Ja, dette ble mye på en gang. Men vi må ikke bli overrasket. Guds menighet er noe enestående fint. Den er et under skapt av Gud. Ja, vi bekjenner i troen: «Jeg tror på de helliges samfunn …»
På samme tid er vi som kristne både hellige og syndige. Mens vi bekjenner Jesu navn, kan vi tenke på verdslige måter, baktale, misunne og gjøre det vanskelig for hverandre. Ja, til og med en hel menighet kan gjøre alvorlige feil, slik at vedtak og ordninger rammer enkeltmennesker urettferdig.
Jeg har noen konkrete tanker:
Takk Gud for at du får være en del av et kristent fellesskap. Mange savner nettopp det som du får oppleve. Det vi takker for som en verdi, vil vi gjøre noe for å bevare.
Innse at du selv kan være en del av problemet. Pass på at du ikke blir dømmesyk. Tenk på Jesu bilde av flisen i din brors øye, og bjelken i ditt eget øye, som du ikke ser spor av.
Ikke vikle deg inn i sure klikker eller gjenger som skriver protestbrev. I stedet kan du kanskje ta initiativ til bønnegrupper, eller slutte mer ivrig opp om de bønnemøtene som er.
Be for forkynnelsen, at den må gi åndelig mat og gjøre seg nytte av forskjellige forkynnere. Når forsamlingen fokuserer på Ordet og gavene i evangeliet, blir mange ting smått i forhold.
Jeg føler forsamlingen du beskriver, har mange utrygge medlemmer. Unge og eldre kan være usikre på hverandre, for eksempel. Er det noe som kan gjøres rent menneskelig for at alle kan bli mer trygge på hverandre?
Be om å få en innstilling og et hjertelag som en tjener, og ta dette perspektivet fram når du vitner. Vi skal være hjelpere og oppmuntrere for hverandre. Da trer vi gjerne til side slik at andre trekkes frem.
OPKL130
Resultatet ser ut til å ha blitt at bare en liten del av menigheten på en måte styrer og steller det som skjer, og at andre mister frimodigheten til å bidra.
Selv kjenner jeg at dette er slitsomt, og at jeg mister lysten og iveren til gå der mer. Jeg ønsker at vi kan ha et annet fokus – på hva Gud vil, at han må få sin vei, slik at vi kan få folk utenfor med, peke på Jesus og ikke krangle innad.
Men det virker som folk ikke klarer å legge dette bort. Jeg ber om dette, men har du noen råd til en menighet som har rotet seg inn i slike stridigheter? (Oddbjørg)
SVAR:
Ja, dette ble mye på en gang. Men vi må ikke bli overrasket. Guds menighet er noe enestående fint. Den er et under skapt av Gud. Ja, vi bekjenner i troen: «Jeg tror på de helliges samfunn …»
På samme tid er vi som kristne både hellige og syndige. Mens vi bekjenner Jesu navn, kan vi tenke på verdslige måter, baktale, misunne og gjøre det vanskelig for hverandre. Ja, til og med en hel menighet kan gjøre alvorlige feil, slik at vedtak og ordninger rammer enkeltmennesker urettferdig.
Jeg har noen konkrete tanker:
Takk Gud for at du får være en del av et kristent fellesskap. Mange savner nettopp det som du får oppleve. Det vi takker for som en verdi, vil vi gjøre noe for å bevare.
Innse at du selv kan være en del av problemet. Pass på at du ikke blir dømmesyk. Tenk på Jesu bilde av flisen i din brors øye, og bjelken i ditt eget øye, som du ikke ser spor av.
Ikke vikle deg inn i sure klikker eller gjenger som skriver protestbrev. I stedet kan du kanskje ta initiativ til bønnegrupper, eller slutte mer ivrig opp om de bønnemøtene som er.
Be for forkynnelsen, at den må gi åndelig mat og gjøre seg nytte av forskjellige forkynnere. Når forsamlingen fokuserer på Ordet og gavene i evangeliet, blir mange ting smått i forhold.
Jeg føler forsamlingen du beskriver, har mange utrygge medlemmer. Unge og eldre kan være usikre på hverandre, for eksempel. Er det noe som kan gjøres rent menneskelig for at alle kan bli mer trygge på hverandre?
Be om å få en innstilling og et hjertelag som en tjener, og ta dette perspektivet fram når du vitner. Vi skal være hjelpere og oppmuntrere for hverandre. Da trer vi gjerne til side slik at andre trekkes frem.
OPKL130
