Til fred ble det bitre

 Vanskelige og dype spørsmål er dette. Jeg kan ikke gi svar på vegne av Gud. Men jeg kan fortelle om en person i Bibelen som havnet opp i en gåtefull livskrise på grunn av alvorlig sykdom. Hvordan Gud handlet med ham, kan gi oss lys over det som er vanskelig, ja, nesten umulig å forstå. 

Det skal handle om kong Hiskia. Han levde fra ca. 780 år før Kristi fødsel, ble konge i det gamle jødiske riket, i det nåværende Israels landområde, da han var 25 år gammel. Hiskia var en god leder som hadde tillit til Gud, og han regjerte i 29 år. Han satte en stopper for mye av avgudsdyrkelsen på den tiden. Rent politisk måtte han stå imot et voldsomt press fra verdensrikene i øst og sør. Gud hjalp ham og gjorde undere i den forbindelse. «Han gjorde det som var rett i Herrens øyne,» forteller Bibelen om Hiskia, og det kunne ikke sies om så mange av kongene på denne tiden. 

Men også en konge er et vanlig menneske, med alle de muligheter for svakhet og sykdom som kan ramme hvem som helst. Profeten Jesaja, som levde samtidig med kong Hiskia, forteller i kapittel 38 i boken sin: 

Dødssyk

«På den tiden ble Hiskia dødssyk. Da kom profeten Jesaja, Amos' sønn, inn til ham og sa til ham: Så sier Herren: Beskikk ditt hus! For du skal dø og ikke leve lenger. Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren. Og han sa: Å, Herre! kom i hu at jeg har vandret for ditt åsyn i troskap og med helt hjerte og gjort det som er godt i dine øyne! – Og Hiskia gråt høyt.» (Jes 38,1-3). 

I dag er det ikke profeter som forteller oss at vi er rammet av alvorlig sykdom. En lege sier kanskje: Den svulsten du har, er ondartet … Du har kreft med spredning … Når du først spør, må jeg dessverre si at du bare kommer til å leve noen uker eller måneder. 

Hiskia reagerte slik vi alle ville ha gjort. Han vendte ansiktet mot veggen, står det. Han ville være for seg selv. Og så begynte han å be til Herren. Han gråt høyt. Han ba gjennom tårer. 

Hva sa han til Gud? At han hadde vært from og rettferdig, helhjertet og god. Underforstått: Da kan du vel ikke la dette ramme meg, Herre? Du er vel ikke urettferdig? At onde og ugudelige mennesker opplever alvorlig sykdom, er bare rett og rimelig. Men jeg har jo trofast tjent deg hele livet! 

Klagesang

Litt ute i kapitlet kan vi lese litt av Hiskias klagesang overfor Gud, der han setter ord på følelsene sine. 

Vers 10: «Jeg sa: I min beste alder må jeg gå bort gjennom dødsrikets porter. Jeg er blitt berøvet resten av mine år.» Med andre ord sier han: Jeg er jo ennå ingen gammel mann. Nå blir jeg fratatt en stor del av den levetiden jeg kunne fortjene å få. 

I vers 14 gir han uttrykk for hvordan han har følt det gjennom søvnløse netter: «Matte så mine øyne mot det høye: Herre! Jeg er redd, gå i borgen for meg!» Med det vil han si: Det er bare du, Gud, som har løsningen, jeg er helt hjelpeløs hvis ikke du griper inn! 

Han grublet sent og tidlig, men alt var svart og uforståelig. I vers 15 i Jesaja 38 siteres han slik: «Hva skal jeg si? Han har både sagt meg det, og han har gjort det. Stille vil jeg vandre alle mine år på grunn av min sjels bitre smerte.» Alle mine år, snakker han om, enda han vet at det neppe blir så mange av dem. Men jeg tror ham på ordet når han snakker om bitter smerte i sjelen. 

Denne fortellingen minner så langt om den bibelske personen Job, som også ble rammet av sykdom. Ingen syntes det var rettferdig, heller ikke Job selv. Gjennom lange kapitler diskuteres frem og tilbake om hvorfor den rettferdige må lide. Kort kan vi si at Job fant et svar i at Gud er suveren, at han tross alt er god. Vi forstår ikke hans veier. Først i evigheten skal vi se de store sammenhengene. Job fikk se at både onde og gode mennesker kan måtte lide i denne verden, men en gang skal vi få svarene på gåtene. 

Leve femten år til

Men tilbake til Hiskia. Etter at han hadde bedt, fikk han en god melding fra Herren. Vers 4: «Da kom Herrens ord til Jesaja, og det lød så: Gå og si til Hiskia: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer. Se, jeg legger femten år til din alder.» 

Den dødssyke kong Hiskia fikk altså være aktiv og i arbeid ytterligere femten år. Herren besvarte bønnen på denne måten. Dette er et viktig perspektiv. Noen får et kort liv, andre et lengre liv. Noen får forlenget levetiden, andre føler den ble for kort. Lasarus ble oppvakt fra de døde av Jesus. Det var et stort under. Men også han døde noen år senere. 

Jeg har vært med og be for dødssyke mennesker. I enkelte tilfeller har Gud forlenget livet noen måneder og kanskje år. Helbredelseskreftene er virksomme hele tiden, men de lider nederlag før eller senere. 

En nær medarbeider fikk kreftdiagnose og levde i hele 18 år. Andre gikk bort i løpet av uker. Hele tiden legger Herren minutter, timer, dager, måneder eller år til vår alder. «Det er menneskenes lodd en gang å dø,» sier Skriften. Når det skal skje, vet vi ikke. I mellomtiden får vi ta imot hver dag som en gave fra Herrens hånd. 

I Hiskias tilfelle ga Herren et enestående tegn, vers 7: «Dette skal du ha til tegn fra Herren på at Herren vil holde det han nå har lovt: Se, jeg vil la skyggen gå tilbake så mange trinn som den har flyttet seg med solen på Akas' trapp, ti trinn. Så gikk solen tilbake ti av de trinnene den hadde gått ned.» Dette har neppe hendt før, verken før eller etter Hiskias tid. Et virkelig under. 

Noe annet jeg merker meg, er at Herren, som kan gjør så store undere, likevel lot mennesker bruke legemidler. Vers 21: «Jesaja sa at de skulle hente en fikenkake og legge den på byllen, så han kunne leve.» Det ble gjort, og her var stoffer som fikk en positiv virkning. Ingen bør avslå å ta imot medisinsk hjelp og si at det vitner om en svak tro å søke lege. 

Gi meg flere dager

Møter vi alvorlig sykdom, kan vi både sørge og kjenne oss matte, men vi kan også be Gud gi oss ekstra dager. 

Eyvind Skeie skrev i 2006 en vakker salme som setter ord på fortvilelsen noen kjenner overfor en død som kommer ubeleilig: 

Jesus, gi meg flere dager, 
ennå er jeg ikke klar.
Jeg har ennå mange spørsmål, 
og jeg leter etter svar.
Noen trenger meg fremdeles, 
i det liv jeg lever her.
Gi meg, Jesus, flere dager 
mellom dem som jeg har kjær.

Mine tårer er så bitre, 
og min sorg er uten navn.
Jeg har mennesker omkring meg, 
men jeg bærer på et savn.
Det er savnet av en fremtid 
og et liv jeg aldri får.
Kjære Jesus, gi meg dager, 
om du ikke gir meg år!

Det er tungt å skulle reise, 
det gjør vondt å ta farvel.
Døden skiller meg fra andre, 
og da mister jeg meg selv.
Gi meg dager, kjære Jesus! 
La den bønnen få et svar.
Og om døden skulle komme, 
vær du hos meg, når jeg drar. 

Til fred ble meg det bitre

Svaret på det onde Hiskia ble kastet inn i, finner vi i Jesajaboken, kapittel 38, vers 17: «Se, til fred ble meg det bitre, ja, det bitre. I kjærlighet dro du min sjel ut fra ødeleggelsens grav. For du kastet alle mine synder bak din rygg.» 

Dette verset gir oss tre gode tanker når det tunge rammer: 

Det bitre kan bli deg til fred. Det går an å få Guds fred også når du møter alvorlig sykdom og død. Trengsel er ikke noe tegn på at Gud er imot deg. Herren har mange ganger brukt syke og svake mennesker med deres tro og fred, til å vise sin herlighet. 

Den andre tanken er at Guds kjærlighet er der hele tiden. Han dro deg en gang ut fra ødeleggelsens grav, da han sendte Jesus for å frelse deg. Hiskia ba til Gud og prøvde i første omgang å vise til alle de gode egenskapene han hadde, og han tryglet om helbredelse på grunnlag av det. Men så innså han at om vi får svar på bønnene våre, skyldes det utelukkende Guds barmhjertighet, nåde og kjærlighet. 

Den tredje tanken er at Herren har kastet alle mine synder bak sin rygg. De er ute av syne, fjernet og borte. Ved Jesu død og oppstandelse eier også du en frelse som berger deg gjennom sykdommen, døden og helt inn til det evige livet. Dette er så stort at et kort eller langt liv her i verden blir nokså underordnet. 

OPL196




---------------------------------------------------------------------------------------------------------------
RESPONS 23. MAI:

Jeg har kvaler om helbredelse eller ikke, og  jeg er lova en himmel. Hva er vel døden når en har en herlighet å se frem til? Jeg har sjøl bedt om bli frisk, men er blitt overbevist at en himmel er bedre, men jeg prøver å forsvare mitt standpunkt overfor mine barn.Det er vanskelig.
 
Jeg vet ikke når det er slutt. men er trygg at det er en annen som har oversikten, og la meg si det slik at hver dag er en fest og glede for meg. Det er mer viktig at jeg beholder håpet om evigheten enn blir frisk.

Så vil jeg svært gjerne bli bedt for: at jeg aldri mister JESUS av syne. (Aa) 


-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
RESPONS 27. MAI:

Apropos om man skal be for dødssyke: "Det finnes utganger fra døden"(Ordspr.) 

Nylig ble et familiemedlem dødssyk for 3.gang på kort tid. Hva gjør man? Forbereder farvel og begravelse, eller ? 

Jeg visste at vedkommende ikke var klar til å forlate denne verden, hadde enda en del ugjort, og vi som stod nær, var ikke klar for å ta farvel. 

Så spurte jeg Gud: Har du et ord å si meg? Et vers fra GT kom til meg (nevnt over). Fikk også et bilde, så vedkommende stå i den sirkelformede hallen på sykehuset og jeg så at det var mange ganger/veier ut, hun kunne ta ulike heiser, eller gå trappa eller bort korridoren. Jeg fikk nytt mot, kjente gleden komme. 

Mobiliserte bønnenettverket mitt. 9 timer senere kom hun til bevissthet, fikk farge i kinnene, begynte å prate, spøkte og smilte til oss. - Fantastisk! Siden har det gått bare oppover. Vi er så takknemlige. Det står også skrevet: "Han sendte sitt Ord og helbredet dem, og reddet dem fra deres graver". 

Jesus gjorde kort prosess med død og elendighet, og han vil fortelle oss hva vi gjør i vanskelige situasjoner. 

Når det er sagt: Jeg har vært i mange begravelser. Ofte har vi bedt, fastet og grått og livet stod like vel ikke til å redde. Man bærer på spørsmål og smerte. Men Gud er Underfull Rådgiver og vil gjerne kommunisere med oss når vi står i kamp for våre kjære.

(ML)