Hvorfor er vi kristne?

Hvorfor er vi egentlig kristne? (Gutt, ca. 17 år) SVAR: Noen vil kanskje svare: Du er en kristen fordi du er født i et land med mange kristne. Du har vokst opp med det. For deg er det selvsagt. Hadde du blitt født i Saudi-Arabia, ville du vært muslim.

Dette kunne noen ha svart om de tenker ut fra sosiologi eller psykologi. Men da ser de det hele utenfra.

Men det er mye bedre å se det innenfra. Du bruker ordene vi og kristne, så jeg gjetter at du regner deg selv som kristen.

Da blir spørsmålet lettere å besvare: Hvorfor er du en kristen? Hvorfor er jeg en kristen?

Mitt korte svar er da: Jeg er en kristen fordi jeg tror det er sant og rett. Gud har skapt meg og vil ha kontakt med meg. Han vil en gang stille meg til ansvar om jeg vender ham ryggen. Jeg har ikke den renheten som trengs for å møte Gud. Men ved den frelsen som Jesus har gitt, har jeg syndenes forlatelser og et evig liv når jeg tror på Jesus. Dermed har jeg håp og visshet om å få et liv som varer ut over dette.

Nå vil jeg svare litt grundigere ved å vise til et avsnitt fra Bibelen.

Apostelen Paulus holdt en gang en tale på Areopagos i Aten. Da snakket han til folk som trodde på alt mulig. Det er interessant å se hva han sa. Han tenkte naturligvis innenfra, fra kristendommens eget ståsted. Vi kan ta fram avsnittet Apg 17,24-31.

Han sa først noe om Gud, at han står bak alt, er sjefen over alle ting, og samtidig ikke bundet av det han har skapt: «Gud, han som skapte verden og alt som i den er, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer som er bygd med hender.»

Derfor er han på ingen måte avhengig av oss. «Gud er Gud om alle land lå øde … om alle mann var døde,» som det heter i salmen. Paulus sa: «Heller ikke lar han seg tjene av menneskehender som om han trengte til noe. For det er han selv som gir alle liv og ånde og alle ting.» Gud bestemmer over liv og død hos alt levende og alle mennesker.

Vi er alle skapt av Gud og hører sammen i menneskeheten. Men vi er delt opp i folk, raser, språk og nasjoner: «Han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene mellom deres bosteder.»

Gud har en hensikt gjennom alt han har gjort: at vi skal søke kontakt med ham: «Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne føle ham og finne ham – enda han ikke er langt borte fra en eneste av oss.»

Gud er ikke langt unna. Men folk leter etter ham på feil steder. Det har vært mye sykt innen den religiøse verden. Folk har dyrket trær og stein, de har dyrket seg selv, penger og sex og mye annet. Gud har vært tålmodig. Men det finnes grenser for tålmodigheten hans: «Etter at Gud har båret over med uvitenhetens tider, befaler han nå alle mennesker alle steder, at de skal omvende seg.»

Dette innebærer at Gud vil vi skal holde opp med å være likegyldige og kunnskapsløse om det som gjelder ham. Å vende om betyr å forandre holdning og innstilling, så vi virkelig vender oss TIL Gud i stedet for FRA ham.

Vi har egentlig fått bare noen få år å leve på jorden. Deretter skal vi gå opp til eksamen, for å bruke et bilde. Vi skal fram for domstolen i himmelen. Paulus sa det slik: «For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet.»

Vi skal dømmes en dag. Det skal bli en rettferdig dom. De som ikke har hørt om Gud og Jesus, vil bli dømt på én måte. Vi som har hørt om frelsen – både at den er nødvendig, og at vi kan få ta imot den av tro, uten å vise til fromme gjerninger – skal dømmes på en annen måte.

Å forakte og avvise den frelsen Jesus har lagt grunnlaget for, er å tråkke «Guds Sønn under føtter og forakte paktens blod». De som gjør det, «har spottet nådens Ånd». (Hebr 10,29)

Paulus sa i talen sin om denne dommen på den siste, store dagen: «Dette skal skje ved den mannen som han har utvalgt til det [dvs. Jesus], etter at han har gitt fullgodt bevis for alle ved å reise ham opp fra de døde.»

Siden Jesus er den eneste som har stått opp fra de døde, og vist at han har makten til å vekke opp andre fra de døde, kan vi tro på ham. Han varsler en dom. Han forutsier at det fins et evig liv.

Han kom ikke til verden for å dømme verden, men for at vi skal bli frelst ved å tro på ham. (Joh 3,16-17)

Dette kan vi tro eller la være og tro. Men budskapet er godt, fruktene av det er gode. Å høre Jesus til er velsignet og kjærlig inkluderende både i dette livet og i det neste. Derfor er det all grunn til å være en kristen.

OPKL372

Powered by Cornerstone