Hva skal jeg be om?
Men utsiktene er ganske mørke. Jeg er blitt usikker: Skal jeg be til Gud om at hun blir frisk, eller skal jeg be om at hun dør snarest mulig, så hun slipper å lide seg gjennom en vond sykdomstid? (Usikker)
SVAR:
Du kan be slik: «Herre Jesus, du ser bestemor (eller hvem det er) som er blitt alvorlig syk. Jeg vet ikke hva jeg skal be om, men takk for at du er glad i henne, at hun er glad i deg, og at du vil det beste for henne. Herre, la din vilje skje.»
Når du ber slik, opptrer du helt i samsvar med Guds vilje. Du støtter deg på to ord i Bibelen. Det første står i Det gamle testamente:
«For det er ikke et ord på min tunge – se, Herre, du vet det alt sammen» (Sal 139,4) Det betyr: Herre! Før jeg overhodet får sagt noe, er du fullt ut kjent med saken.
Og så et ord fra Det nye testamente:
«Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord» (Rom 8,26).
Når vi ikke vet hva vi skal be om, så overtar Den Hellige Ånd med å si akkurat det vi burde si, og med et språk og på en måte som går rett til hjerte hos Gud.
Alt skjer til det beste på kort og lang sikt, når saken er lagt frem for Herren.
OPKL149
--------------------------------------------------------------------
RESPONS 17. august:
Hva skal jeg be om? Du ga et veldig fint svar på det å overlate det i Guds hand.
Min syke gamle svigermor satt alene på rommet sitt på sykehjemmet da jeg besøkte henne. Hun virket så trist og lei seg.
Etter hvert som vi pratet kom hennes tanker fram: "Når jeg sier at jeg kommer til å dø snart, så bare klapper de meg på skuldrene og sier at jeg har enda mange gode dager igjen. Jeg vil ikke ha de dagene, de er ikke gode for meg. Ingen vil snakke om himmelen med meg, ingen vil innrømme at min tid på joren er over snart."
Jeg var litt i tvil hva jeg skulle si, men tror jeg fikk Den Hellige Ånds ledelse. Jeg holdt med henne i det hun sa, vi pratet om døden og livet og Himmelen og hva vi troende har i vente.
Så leste vi sammen om vårt hjem hos Gud og hadde en virkelig god bønnestund sammen. Da jeg ga henne en klem før jeg gikk. kjente jeg en forunderlig fred inni meg. Enda tenker jeg på hvordan øynene hennes lyste da jeg gikk.
Det høres kanskje med til minnene at det var siste gang jeg så henne før hun gikk inn i siste fase av dette livet. Vi må ikke være så redd for å innrømme ovenfor syke eller gamle mennesker at den stunden kommer for oss alle.
akn
