Hvor går grensene?
SVAR:
Dere spør meg som webpastor, jeg er ikke ekspert på det seksuelle. Så jeg vil først si litt om hva Bibelen sier om dette.
Det er veldig bra at dere har planer om å gifte dere. Da oppfyller dere Guds ønske om at dere skal forlate deres barndomshjem, bli ett og holde dere til hverandre i ekteskapet, i et livslangt fellesskap (1Mos 2,24). Ekteskapet er Guds gode ordning og bringer masse velsignelse med seg.
Nå skjønner jeg at dere har tatt det på forskudd og allerede blitt ett ved å ha samleie. Da oppstår slike problemstillinger som dere nå er kommet opp i.
Dere er helt anonyme for meg. Derfor stiller jeg spørsmål som kanskje er på siden: Hva er i veien for at dere gifter dere jo før jo heller? Jeg spør ut fra Bibelens råd for to som er glad i hverandre: «Kan de ikke leve avholdende, så la dem gifte seg! For det er bedre å gifte seg enn å brenne av lyst [begjær]» (1Kor 7,9).
Dere kan mene at dere er for unge. Problemet i dag er at mange gifter seg for sent – i forhold til å få barn, i forhold til å ha krefter og nærhet til barna, i forhold til å bli forholdsvis unge og spreke besteforeldre.
Mange tenker at bryllupet må være et kjempeprosjekt, kostbart og omfattende. Derfor utsetter de. Men det går an å gifte seg i enkle former, og ta noen store familiefester etter hvert.
Mange synes det er greit å være gift mens man går på skole og studerer. Så kan en få veldig gode jobber etter at man er ferdig med utdannelsen og småbarnsperioden og har vunnet den erfaringen og modenheten som det gir.
Mange insisterer på å være ferdig med en lang utdannelse og ha fått fast jobb før de ønsker seg barn. Jeg tror de fort lurer seg selv. Arbeidsgivere bør ikke tenke slik, men mange av dem kvier seg likevel for å ansette i fast stilling unge som er i parforhold, og som ennå er barnløse. De vet at spørsmål om permisjoner kan komme kvikt. Så må de til med vikarer, nye utlysinger og ny opplæring.
Som dere skjønner: Det første jeg kommer med, er et ord fra Bibelen. Det andre er tanker jeg får ut fra hva jeg ser av unges situasjon i dag.
Dere spør hvor langt dere kan gå. Dere har satt dere som mål å være sammen uten å ha samleie helt frem til dere er gift. Da blir det spørsmål om grader av intimitet. Dere snakker om å kline og om munnsex. Det er vel ikke det samme. Klining er vel oftest kyssing og klemming med klærne på. Munnsex er at «kjønnsorganene suges og slikkes på. Jenta tar penisen i munnen og suger og slikker på den, og gutten slikker jenta». Dette er jo meget intimt, og mange føler seg ikke komfortable med dette rent hygienisk.
Jeg skal ikke gi meg ut for å være sexolog, men vil si: Etter mitt syn er graden av kjærtegn og nærhet knyttet opp til hvor forpliktet dere er på hverandre, i hvor stor grad dere har lovet hverandre troskap for livet. Jeg går ut fra at dere ikke har et leke- eller eksperimentforhold. Da bør dere prøve å feste blikket på ekteskapet, og planlegge både kortsiktig og langsiktig, og søke å få orden på forholdet så snart det er mulig.
PS.: Leserne kan gjerne logge seg inn her på Norea.no og delta med kommentarer til det jeg har skrevet.
OPKL175
