Feilgrep får følger for resten av livet og evigheten

Det er så forunderlig hvordan ting kan gå. Jeg var gift i 20 år. I dag er jeg skilt. Det er nå gått over to år siden jeg forlot henne. Jeg fant en annen jeg heller ville ha. Både min ekskone og jeg ble bekjennende kristne ca 7-8 år før vi ble separert. Litt rart at jeg ikke husker nøyaktig tidspunkt, men alder var vel ikke så viktig for meg. Hendelsen derimot glemmer jeg aldri. En virkelig gledens tid var det. Men jeg skriver ikke for å fortelle den historien. Jeg vil heller fortelle om mine dårlige valg, feilgrep som fikk ufattelig smertefulle følger. Feilgrep som fikk følger for resten av livet og evigheten.

Ja, som enda verre, kan få konsekvenser for mine barns valg i forhold til veivalg i tro og liv, veivalg i forhold til Jesus. Jeg vil gjerne være et anonymt vitne, som kan bekrefte at Guds gode vilje for ekteskap og samliv virkelig er det beste. Ikke bare det beste, men den eneste farbare vei for oss mennesker.

Det å bli gift. Den forpliktelsen som skremmer så mange. Men det er faktisk slik. Ekteskapet er nesten ubeskrivelig riktig. To blir ett, det er sant. Når det blir brutt, så dør en del av begge som blir rammet. Jeg såret min ekskone på en slik måte. Når skilsmisse ble krevd av den ene, og gjennomført, så kan det sammenlignes med drap. Tro meg, jeg vet det.

Så kan jeg fortelle noen om mine feil. Jeg tar med bare to av de alvorligste. Ingen grundig utredning, det krever en bok.

1.Feil Det å bli en kristen var en fantastisk opplevelse. Men jeg ble ikke kristen med hele mitt liv. Jeg feilet i å kristne mitt hjem så og si. To av mine barn var langt opp i tenårene, og et spedt forsøk på å gjøre noe så enkelt som å synge for maten ble heller dårlig mottatt. Jeg og min kone ba heller aldri sammen. Bønnen ble spart til bibelgrupper og møter. Dessverre. Jeg leste mye, studerte mye, og fikk god anseelse i menigheten for at jeg vokste så fort i kunnskap. Jeg min tosk. Leste og studerte, men ble aldri en Jesu etterfølger. Jeg slapp aldri taket i mine jordiske gleder, det er sannheten. Jeg fortsatte å ta en dram eller tre i godt selskap som det heter. Jeg har også hele mitt voksne liv vært veldig sexfiksert. Lysten har vært enorm, men jeg må tilføye at jeg vet ikke hva som er normalt i så henseende. Jeg vet at slike ting kan ordnes ved å legge alt fram for Jesus, og på en måte gjorde jeg det , men likevel ikke. Dårlig forklart, men likevel, det var slik. Uansett, liv og lære stemte dårlig overens. Jeg lå fortsatt under alle andre synder også, pengespørsmål, misunnelse på naboen, begjær etter alt. Samtidig begjærte jeg alt som jeg forsto at Gud ville gi meg. En kan bli frustrert av mindre. Min feil var hvertfall at jeg ikke ga Jesus 100%. Og da kan det gå svært galt.

Som når vi kommer til: 2. Feil Skilsmisse. Dette ordet som for meg nå har blitt et like sterkt ord som drap. Det finnes tilfeller der skilsmisse er riktig. Ingen tvil om det. Men min skilsmisse skyldes bare min egen dumskap. Jeg ble forelsket i en dame gjennom kontakt over internett. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli forelsket mer. Jeg hadde jo passert flere og førti år. Jeg pratet mye med henne på nett, men jeg møtte henne ikke fysisk før jeg hadde gått fra min kone.

Rart når jeg tenker tilbake på det. Hvorfor gjorde jeg det? Den dagen jeg brøt med min kone, så visste jeg egentlig at det var helt feil. Noe ropte inni meg at jeg ikke skulle gjøre det, men jeg gjorde det likevel. Kaotisk var det med følelser den gangen, så jeg har vanskelig for å analysere det. Jeg tror at jeg lurte meg selv grundig, men sannsynligvis var det nok bare sexlyst, lyst på noe nytt, muligheten til noe nytt, Adams drivkraft om du vil, som drev meg til dette. Meg selv.

Følgene av mine valg: Jeg knuste min kone. Drap. Jeg har ødelagt mye hos mine barn, og for mine barn. Jeg har ødelagt meg selv. Jeg har ikke hatt en lykkelig dag på to år. Jeg er med på latteren på jobben, jeg deltar litt sosialt, men all glede er borte. Jeg har isolert meg fra menigheten. Når det kommer til fellesskapet med andre kristne, så har jeg ingenting der å gjøre lenger. Du vet, det er tilgivelse for alt når en legger det fram for Herren. Men: Noen budskap i skriften er ment for de som ikke kjenner Jesus. Andre budskap er ment for oss som har fått fortalt, lest og forstått, og som har bekjent Jesus som Herre. Og budskapet er klart: Det jeg har gjort er det samme som å vitne på bedehusmøtet på søndag at Jesus er min Herre, for så å drepe en mann på mandag. Da kan jeg ikke bare møte framfor Herren å si at det var feil. Jesus skal ikke korsfestes mange ganger.

Jeg er sammen med min nye kjæreste enda. Vi er ikke fullt ut samboere, men hun er mye her. Å gifte seg en gang til kommer ikke på tale for mitt vedkommende. Jeg har gjort nok galt. Å ta med en ny kvinne framfor Herrens alter vil være en ren Gudsbespottelse. Det ironiske er: Mitt samliv med den nye kvinnen er ikke så bra.Jeg har angret på det jeg gjorde fra få dager etter at jeg gjorde det. Men jeg skal ikke gjøre mer. Aldri mer skal jeg såre noen slik som jeg gjorde med min familie. Derfor skal den nye få være i hus så lenge hun vil, og så lever jeg til jeg dør.

Jo da, jeg har tenkt tanken på å komme sammen med min kone igjen, mange ganger, men jeg vet at det toget har gått. Jeg trenger mer enn noen gang et direkte og utvetydig svar fra Jesus på hva jeg kan gjøre. Jeg vil ikke såre noen mennesker slik en gang til ut fra hva jeg tror er riktig.

Jeg håper at du kan ta med min situasjon i et bønnemøte som dere har hver fredag etter det jeg forsto. Be fremfor alt for alle de personene jeg har ødelagt for. Min kone, mine barn og min nye kjæreste. Takk for at du hørte på meg, og takk for alle andakter og små fortellinger jeg får tilgang til på nettsidene.

SVAR:

Kjære ukjente venn,

Takk for at du betror meg denne sterke historien, og takk for at jeg får dele den med de andre her på Noreas sjelesorgsider. Det du har opplevd, vil nok sette mange tanker i gang hos leserne våre.

Du stiller egentlig ikke noe spørsmål, og jeg har ikke noe enkelt svar å gi. Du trenger ikke bare et klapp på skulderen eller et enkelt bibelord. Du har allerede bekjent så mye syndig i livet ditt, jeg verken kan eller vil dømme deg. Du er såret og lei deg, og hele brevet er et rop om tilgivelse.

Jeg kan bare si at du nå har begynt rett der du er. For første gang har du satt ord på smertene dine. La det fortsette med at du finner deg en klok og moden kristen sjelesørger som kan hjelpe deg videre. Du trenger å samtale over tid.

Du trenger hjelp til å komme i et rett forhold til Gud, slik at du kan ha et åpent forhold til ham.

Og så er to kvinner involvert, og to snart voksne barn. Kan noe rettes opp, kan skadene mildnes? Du trenger en samtalepartner.

Vi skal be for deg her i Norea, og jeg tror mange av de som leser dette, også vil be.

Må Herren være med deg og styrke deg i ditt indre menneske.

OPKL216

Powered by Cornerstone