Da Jesus begynte på frelsesgjerningen
Men noen er harde. Johannes kaller noen religiøse ledere for ormeyngel. De er egenrettferdige, de vil ikke innrømme at de har syndet og trenger frelse.
Midt oppe i dette kommer Jesus. Johannes kan ha tenkt: Hva vil Jesus her? Han vil bekjenne synder – hvilke synder? Han som skal døpe med Den hellige ånd og ild, han vil døpes av meg, som bare kan døpe i vann?
Jesus sier at det må skje. For slik kan han oppfylle all rettferdighet. Hva betyr det? Bare at det er rett og riktig?
Nei, Jesus vil si noe dypere. Nå skal jeg gå inn i den gjerningen ingen andre kan gjøre. Denne dåpen er begynnelsen på frelsergjerningen.
De gikk ut i vannet. De rakte hendene i været og overga seg. Det ble som en drukning av syndene. Jesus gikk ut i vannet og bekjente ikke sine, men våre synder. Slik ville han oppfylle all rettferdighet. Det ble en vandring som nådde et toppunkt i døden på korset og nytt liv i oppstandelsen.
Fullføre all rettferdighet – det er en egen klang i slike ord. Som mennesker med synd i tanker, ord og gjerninger kan vi ikke rømme fra dommen. Jeg må ta straffen for syndene mine. Men denne dommen tok Jesus på seg.
Guds oppgjør med synden forplikter oss nå til å leve et hellig liv. Som Guds barn vil vi leve til glede for ham. Bibelen sier: Kom som du er! Men den sier ikke: Bare fortsett å leve som du gjør!
Jesus var den ene rettferdige som døde for alle de urettferdige. Vi trenger ikke tenke bare på de grove syndene. Alle småløgnene, misunnelsen, hevnlysten kan ta frimodigheten fra oss. Men Jesus dekker det med sin rettferdighet.
Vi drømmer om å bli åndelig fornyet. Men det betyr som regel ikke å høre noe vi ikke har hørt før. Sann fornyelse er å oppleve min synd og Jesu nåde.
Gud har sin glede i det Jesus er og har gjort. Hele nådens rikdom er satt på din konto, om du tror og tar imot.
