Ta sitt kors opp
Vi kan merke oss noen detaljer i det Jesus sier. Han sier det til alle. Alle vil han ha med som etterfølgere, disipler eller elever.
Han sier det er frivillig. Han tvinger ingen. «Om noen vil …» Ingen skal trues med straff om de lar være å følge Jesus, eller slutter å gjøre det. Dommen kommer når dette livet er slutt.
Han nevner det ikke her, men han gjør det klart, at det innebærer å bli frelst for evigheten å følge ham. Vi kan møte vansker i verden, men livet hjemme hos Gud etter at dette livet er slutt, blir bare herlig. Derfor er det en kjempestor gave å få følge Jesus. Men det nevner han ikke her. Nåden er gratis, men det kan koste alt å leve den ut.
For han sier noe om å fornekte seg selv. Det blir også oversatt: Si nei til seg selv. Det betyr at alle mine lyster, innfall, planer, ja, min vilje, mitt «navn» og mitt «kongerike» blir underordnet det Jesus vil. Det er derfor vi ber i Fadervår: La ditt navn holdes hellig, la ditt rike komme, la din vilje skje …
Jesus først, jeg selv i andre rekke. Vi er av naturen selvopptatte. Dette må vi øve oss i å legge bort. Det innebærer ikke å skille seg ut fra andre mennesker i klesdrakt, livsstil og normal levemåte. Men det innebærer å bli ny innvendig, slik at viljen går i en ny retning. For jeg er elev av Jesus, jeg følger ham, han bestemmer over meg. Og da leder han meg på en fullkomment god måte.
Hver dag, sier Jesus. Det innebærer at jeg fornyer hjerteinnstillingen hver dag: – Denne dagen vil jeg vandre sammen med Jesus. Denne dagen vil jeg tjene andre, ikke bare meg selv, fordi Jesus lærte meg det.
Jesus hadde sitt kors. Det var et forsoningskors. Det skal ikke vi bære. Men det kan være kors som legges på oss: Et vanskelig forhold til noen av våre nærmeste, en sykdom, at vi blir uglesett fordi vi tror på Jesus, osv.
Ta det opp, sier Jesus. Så lover han å være med alle dager helt til vi får møte ham og bestandig være sammen med ham.
OPKL195
