Greier ikke å oppleve glede

Hvis en ikke greier å oppleve glede uansett hvor mye en ber om den, hva gjør en da? (Liv, elev ved folkehøgskole)

SVAR:

Kjære Liv, Jeg vet ikke noe om deg ut over det du har spurt om her. Så det jeg nå skriver, bygger på gjetning om hvordan du har det. Om jeg bommer, så må du tilgi meg. Mange sliter med depresjon, og de kan være de siste til å innse at dette er det egentlige problemet de har. Det kan være ekstra vanskelig for kristne, for de føler at de skulle være glade hele tiden. «Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere!» (Fil 4:4)

Er det forskjell mellom å føle seg deprimert og å lide av en depresjon? Ja, og jeg tror det er en nyttig skjelning.

Jeg er naturligvis ikke fagmann når det gjelder det medisinske. Men jeg har skjønt at det er noe som heter depressiv reaksjon. Det innebærer at en kjenner seg nedfor og motløs på grunn av en spesiell opplevelse eller stress over tid. Så kan en ha en depresjon som ikke kan forklares i noe ytre, men som likevel kan føre en «ned i kjelleren» for kortere eller lengre tid. Videre har vi det som kalles bipolar lidelse, at en av og til er høyt oppe og kanskje hyperaktiv, mens en senere synker ned i fortvilelse og tungsinn. En lege kan finne ut av slike forskjellige tilfeller og gi riktig behandling.

Det å føle seg nedfor trenger imidlertid ikke være en diagnose, det kan være en følelse som går over ved hjelp av for eksempel støtte fra venner, hvile, mosjon og riktig kosthold.

Det finnes også motløshet som ikke har noen årsak i fysiologiske eller følelsesmessige forhold. Det kan handle om noe åndelig, som Jesus som Frelser kan hjelpe med. Livet kan føle oss inn i samvittighetskonflikter, svik, mobbing, synd og skyldfølelse. Å bli løst av gode, helbredende ord fra Bibelen har mange opplevd.

Jesus sa: «I verden har dere trengsler.» (Joh 16:33) Ordet trengsel minner om noe som er trangt, noe vi blir bundet av. Det kan være mye forskjellig. Dermed er ikke alle dager gode dager. Mye i denne verden kan få oss til å føle oss elendige.

Til og med Jesus følte motløsheten på kroppen. Han sa i Getsemane: «Min sjel er tynget til døden av sorg.» (Matt 26:38)

Hva skal vi da gjøre når vi er nedfor? Vi kan lære av Jesus. Han ba inderlig til sin Far. Vi kan også be. Vi kaller på vår himmelske Far og ber om hjelp. Han er vår viktigste kilde for mot, styrke og trøst.

Samtidig kan du be om å få prate med en sjelesørger – en god lærer, ungdomsleder eller forkynner. Ja, ofte kan det være god hjelp å få hos en god venn. Kristne kan vise deg til gode ord i Bibelen som gir oppmuntring og håp. Jesu ord er levende og kan skape noe nytt i livet ditt. Gud har kontrollen.

Det kristne fellesskapet er også en gave. Der får du høre god forkynnelse, ordet fra Herren blir levende, og du får ta imot nattverden.

Vi gjør oss sårbare når vi ber om hjelp. Vi har ikke lyst til å være til bry. Kanskje vi heller ikke føler at vi finner en person vi kan ha tillit til.

Skulle du være en som lever nær en som sliter med motløshet, så tenk på oppmuntringen fra Bibelen: «Bær byrdene for hverandre og oppfyll på den måten Kristi lov.» (Gal 6:2) Litt senere i samme kapitlet står det: «La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp.» (Gal 6:9)

Du som sliter med tungsinn, skal få et ord født i erfaring med vanskelige forhold: «Jeg tror på solen også når den ikke skinner. Jeg tror på kjærligheten også når jeg er alene. Jeg tror på Gud også når han er taus.» Dette ble sagt av en jødisk flyktning i Polen under andre verdenskrig.

Gud ser deg, om ikke du ser ham.

OPKL391

 

Powered by Cornerstone