Hva er helliggjørelse?

SVAR:

Dette er et for stort tema for en liten spørrespalte. Men jeg får prøve å svare kort.

Det er luthersk teologi som har skjelnet klart mellom rettferdiggjørelse og helliggjørelse, selvsagt bygd på Bibelens budskap.

Rettferdiggjørelsen er en lære som sier at den som tror på Kristus som Frelser, blir erklært for å være hellig og ren innfor Gud, selv om en har levd i synd i fortiden og fremdeles er en synder. Frelsen er gratis, uten at en har noen fortjenester å vise til, uten at en har oppfylt den guddommelige loven, uten at en har fromme gjerninger å bygge på. Ved troen alene blir vi rettferdige og salige for Gud.

Rettferdiggjørelsen er kristenlivets startpunkt og grunnlag, og ikke noe av det som sies om helliggjørelsen, må rokke ved den grunnvollen som rettferdiggjørelsen er.

Den Hellige Ånd gjør at troen tennes i oss. Da vil gode gjerninger følge som en frukt av den fornyelsen og rettferdiggjørelsen som Gud selv har gitt. Frukt er noe levende og dynamisk. Du kan ikke produsere frukt.

Det er viktig å være klar over denne rekkefølgen. Helliggjørelsen kommer aldri før rettferdiggjørelsen.

Luther sier: “Troen og de gode gjerningene går godt sammen og er forbundet, men det er troen alene som griper velsignelsen uten gjerningene, men likevel er den aldri alene.” Med andre ord: Troen får alltid følger, den bærer frukt.

Det er ikke slik at troen gjør oss rettferdige bare i den grad vi har gjerninger å vise til. Troen alene holder innfor Gud. Som det står i et av de lutherske læreskriftene: “Troen rettferdiggjør ene og alene fordi den som et middel og redskap griper og mottar Guds nåde og Kristi fortjeneste i evangeliets løfte.” Romerbrevet 6,4: “Slik priser også David det menneske salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger.”

Hva så med helliggjørelsen?

Kristne mennesker er “helliget ved Jesus Kristus” (1. Kor 1,2) og “hellige i Kristus Jesus" (Fil 1,1).

Dermed er vi kalt til å leve i hellighetens nye liv. Det får følger for hvordan vi lever i det daglige og konkrete livet - med tanker, ord og gjerninger. Paulus kaller de kroppslige egenskapene ved oss for “lemmer”, og da ber han oss stille lemmene til tjeneste for det som er rett og godt (Rom 6,19-23). Vi følger Kristus i stedet for innfall og lyster som kommer fra den onde naturen i oss, fra kjødet. Vi kan ikke leve med kroppen som vi vil. Kroppen skal være et tempel, og i det templet er vi offerprester, som bærer oss selv fram som åndelige takkoffer (Rom 12,1-2).

“Uten helliggjørelse skal ingen se Herren,” står det i Heb 12,14. Da omtaler han den helliggjørelsen vi har med oss inn i det nye oppstandelseslivet, den som er virket av Kristus alene.

En kristen er ingen helgen, som er bedre enn andre. Men vi har fått ta imot Guds nåde ved Kristus. Får vi da leve et åndelig og hellig liv, er det en gave.

Helliggjørelse er å leve i lydighet mot Jesus. Budene, loven og formaningene skal jeg anvende på livet jeg lever. De skal så å si gi meg en smekk over fingrene når det er nødvendig. Jeg skal leve annerledes enn denne verdens barn. Budene og Jesu ord skal korrigere mine tanker, ord og gjerninger.

Men når jeg blir motløs fordi jeg ikke klarer å leve opp til de høye idealene, da kan jeg ha en god samvittighet likevel. For Kristus alene er min helliggjørelse: “Det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.” (1. Kor 1,30).

Til spørsmålet ditt: Jeg ville ikke uttrykke det slik at helliggjørelsen kommer automatisk eller at den kommer av seg selv. Du er inne på noe når du sier at det er to sider av samme sak.

For meg ligger det en forklaring av denne dobbeltheten i ordet fra Filipperbrevet: “Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid på deres frelse med frykt og beven …” Her snakker han om virksomhetssiden ved helliggjørelsen, at vi skal ta lydigheten mot ordet på alvor. Men så fortsetter han med nåden og trøsten i troen alene: “For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag.” (Fil 2,12-13).

Utarbeid hva Gud har innarbeidet. Lev opp til det navnet du har fått: Et Guds barn.

OPKL224