Lærer Bibelen om reinkarnasjon?
SVAR:
Hendelsen du peker på, er beskrevet i Matt 16,14. Like etter leser vi at Peter kom med sin store og viktige bekjennelse om Jesus: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Jesus sa at dette var korrekt, og han avviste dermed at han kunne være Johannes, Elia eller Jeremia. Jesus var og er Guds eneste sønn fra evighet og til evighet.
Det forelå en profeti om at profeten Elia skulle komme tilbake før Herrens dag. (Malaki 4,5) Døperen Johannes gikk inn i den rollen, ifølge Jesus. (Matt 11,14) Mange av underne som Jesus gjorde, kunne minne om de som Elia ble redskap til. Og da Jesus sa at templet kom til å gå til grunne, syntes folk at han minte dem om profeten Jeremia. Derfor svarte disiplene som de gjorde.
På Bibelens tid var det ikke vanlig å se for seg et liv nummer to på jorden. Blant de skriftlærde var det diskusjoner om hva som ville skje etter døden. Sadduseerne nektet for at det ville bli noen oppstandelse (Matt 22,23), altså et liv i evigheten etter at man oppsto fra de døde. Men andre av de jødiske lederne regnet med en oppvekkelse fra dødstilstanden til et nytt liv i en ny tilværelse.
Den ikke-kristne tanken om en reinkarnasjon finnes hos gamle greske filosofer som Pythagoras og Platon. De la stor vekt på sjelens selvstendige liv, uavhengig av kroppen. Dermed kunne de også se for seg en slags sjelevandring.
I en del kulturer preget av naturreligion tror de at sjelen fra en av forfedrene kan finnes igjen i et nyfødt barn. Noen har lagt vekt på likheten mellom mennesker og dyr, så de tror at sjelen kan finnes i dyr før den dukker opp hos et menneske. Eller sjelevandringen kan gå motsatt vei, fra menneske til dyr.
Tanken om reinkarnasjon er i dag mest gjennomført i hinduismen. Der ser en på livet som en evig runddans fra dyr til menneske. Frelse innebærer da å bli frigjort fra dette plagsomme – å bli kledd inn i stadig nye kropper.
Buddhismen lærer stort sett det samme om reinkarnasjon. Et spesielt trekk er at buddha kan virke gjennom et menneskelig hylster, en tulku. Den mest kjente tulkuen er Dalai Lama.
Reinkarnasjonslæren har kommet inn for fullt i den vestlige verden, blant annet gjennom teosofi, antroposofi og New Age.
Bibelen lærer at vi er skapt av Gud til ett, høyverdig menneskelig liv. Det er ikke tale om reinkarnasjon eller sjelevandring. Når vi dør, går vi til grunne med både kropp og sjel. De som tror på Jesus, blir så vakt opp til et nytt liv. De som ikke vil tro, går fortapt.
Sjelen og kroppen har samme identitet som før, men med helt nye egenskaper, på samme måte som Jesus trådte fram før og etter oppstandelsen.
Å tenke at sjelen en periode etter døden er på vandring, er ikke relevant, fordi tidens dimensjon opphører når vi dør. Vi sover, og da merker vi ikke tiden før vi våkner og står opp. «Sannelig, i dag skal du være med meg i Paradis,» sa Jesus til den røveren som trodde på ham. (Luk 23,43)
Det kristne håpet innebærer noe langt mer storslått og godt enn menneskelige tanker om en reinkarnasjon. Er vi blitt ett med Jesus i dette livet, skal for alltid leve sammen med ham i et fullkomment liv.
OPKL400
