Fører visse studier til frafall fra troen?
SVAR:
Dette er et stort tema, vanskelig å svare kort på. Jeg vil knytte svaret til noen bibelord. Det første er fra Salomo:
«Alt har Gud gjort vakkert i sin tid; også evigheten har han lagt i deres hjerte, men således at mennesket ikke til fulle kan forstå det verk Gud har gjort, fra begynnelsen til enden.» (Pred 3:11)
Skaperverket er storslått, og det imponerer mer og mer i samme grad som man undersøker det ved hjelp av alle mulige vitenskapelige metoder. Det er utrolig variert, og samtidig preget av stor lovmessighet.
Da Gud skapte mennesket, befalte han det å underlegge seg jorden. (1M1:28) Det innebærer en oppfordring til å granske grundig og utnytte alt til det beste, uten å misbruke eller ødelegge. Vi er frie til å forske og studere.
Vi har fått en sans for evighet i vårt indre menneske, sier ordet. Vi ønsker oss svar på de største spørsmålene. Likevel kan vi ikke forstå «til fulle», skrev Salomo.
Da Gud ville undervise om skapelsen, slik at den kan fattes av alle slags mennesker til alle tider, ga han en forenklet fremstilling i form av et sju dagers skjema.
Vi inndeler dagene etter solas veksling mellom dag og natt. Siden sola ble skapt først på den fjerde dagen (1M1:14), kan vi forstå at ukeskjemaet er en profetisk ramme om beretningen. Lyset ble til helt i begynnelsen og er noe mer og større enn sola. (v.3) Det sier både Bibelen og moderne forskning.
Forskeren Herbert Spencer (1820-1903), som var darwinist, syntes han hadde funnet noe genialt da han sa at alt i universet kan sammenfattes i fem kategorier: Tid, kraft, handling, rom og det materielle. Men dette finner vi allerede i Bibelens første vers, som lyder slik: «I begynnelsen (tid) skapte (handling) Gud (kraft) himmelen (rommet) og jorden (det materielle).»
Hvordan Gud gjorde det, vet vi ikke. Men det studeres og beregnes. For tiden sier standardmodellen om universets utvikling at det hele begynte med et «Big bang». Det må ha skjedd i et mini-mini-sekund, se Store norske leksikon: https://snl.no/big_bang
En slik teori bygger på naturlover som ennå ikke er oppdaget. Big bang trenger ikke utelukke Gud, tvert imot. Det er ikke ulogisk å tro at det handler om et ufattelig inngrep utenfra.
Bibelen sier: «Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds ord, så det en kan se, ikke er blitt til av det synlige.» (Heb 11:3) «For han talte, og det skjedde. Han bød, og det sto der.» (Sal 33:9)
For min del synes jeg ikke det er vanskelig å tro at det kan ligge millioner av år mellom de to-tre første versene i Bibelen. Det åpner blant annet for geologisk forskning.
Uttrykket «gå fram» eller «vokse fram» (1M1:24) kan åpne for en utvikling, men ikke nødvendigvis. I alle fall er ikke mennesket blitt til ved noen tilfeldighet, for vi er skapt i Guds bilde. Når det gjelder bevissthet og sans for det moralske, er vi helt annerledes enn dyrene.
Darwin var ingen ateist, men mange har utnyttet hans lære til å fornekte Gud. Siden hans tid har vi fått mye større innsikt i det som er bittesmått (mikroverdenen) og det som er ufattelig stort (universet). Her er ennå mye å forske på og diskutere.
Vi tror at Gud er sannhetens Gud. All sannhet er Guds sannhet. Han vil ikke lure oss med falske spor. Han er rasjonell og forutsigelig. Men han har ikke gitt ferdige svar på alt. Han har gitt både mennesket og naturen en iboende verdighet som inspirerer til gransking.
Jeg kjenner både fysikere, geologer, biologer og andre dyktige eksperter på vitenskap som frimodig bekjenner sin tro på Gud, Jesus og Bibelen.
Vi trenger kristne innen alle fagområder og i undervisning. Undrende, spørrende, kritiske og sannhetssøkende forskere er en Guds gave til oss alle.
OPKL401
