Kom til Herren igjen og igjen
Det er to hovedpersoner i lignelsen Jesus fortalte, og de er forskjellige som natt og dag. Dommeren var antakelig en romersk embetsmann, en hedning, som ventet på bestikkelser for å dømme til fordel for deg. Han hadde makt, representerte loven og myndighetene. Men han var korrupt. Jødene kalte en slik mann for en «røverdommer».
Den stakkars fattige enken hadde ingen sjanse mot ham. Hun var hjelpeløs, sårbar, ensom, isolert og ydmyket.
Hva kunne kvinnen stille opp med? Forsiktig kunne hun ha nærmet seg ham for å bli møtt av et brølende: «Nei, ikke tale om!»
Men ikke denne enken! Hun kunne ikke stille med advokathjelp, tykke lovbøker, en flod av tårer eller med å slå i bordet. Hun sa bare sent og tidlig, igjen og igjen: «Hjelp meg til å få rett!»
Vi vet ikke noe om motstanderen hennes, eller hva hun led under. Ut fra sin status var hun et lett bytte for onde typer. Det var kanskje en fillesak for dommeren, men svært viktig for henne.
Siden dommeren fryktet verken Gud eller mennesker, dømte han bare ut fra hva som tjente ham selv, ikke ut fra rett og galt eller medlidenhet.
Kvinnens eneste våpen overfor en slik mann var tålmodighet, påståelighet, integritet og en sterk sans for rettferdighet, at hennes egen sak var i samsvar med det rette, og at Gud ville at det rette skulle seire.
Gikk det bra? Vi vet ikke. Hva vil Jesus si med denne historien? Han trekker en linje fra det små til det store. En ugudelig slask av en dommer kan snu hvis han blir utsatt for press, selv om han ikke forandrer hjertelag. Hvor mye mer annerledes er ikke Gud? Han er rettferdig. Han hører på oss. Han ser nettopp til de svake og undertrykte. Hvorfor slutter dere å be til ham? Er ikke troen å komme igjen og igjen – til ham som er god og vil det beste for oss?
Opplever du urettferdighet? Synes du byrdene dine er for tunge? Er du på kanten av å gi opp? Ikke gjør det. Gud er rettferdigheten personlig. Han vil snart hjelpe deg, til sin tid og på sin måte. Fortsett å be.
