Gud føles fraværende for tiden

Jeg har kommet i en situasjon nå som jeg ikke liker å være i, og jeg vet ikke helt hvem jeg skal spørre etter råd. Da husket jeg på et av møtene dine og tenkte at jeg skulle sende deg en melding på facebook. Jeg er i år fersk student i … og eksamenstiden kommer løpende mot meg med stormskritt. De siste månedene har det blitt mye lesing, og jeg har etter hvert droppet å dra på flere av møtene i menigheten jeg går i. Den siste måneden har jeg kjent at jeg har vært ufattelig sliten og lei. Jeg føler at avstanden mellom meg og Gud aldri har vært så stor som den er nå.

Da jeg var på internatskolen, var alt så lett, og jeg tok med meg Gud i hverdagen min. Det er som om jeg ikke kan høre stemmen hans lenger.

I går bestemte jeg meg for å lukke studiebøkene og dra på lørdagsmøtet i menigheten min. Da møtet var ferdig, var jeg sint og skuffet over meg selv. Jeg oppdaget at jeg hadde sittet hele møtet og irritert meg over at det var et nytt lovsangsband der, at det var nye forsangere, at de hadde valgt sanger som jeg ikke kunne. Da han som skulle preke for oss startet å prate, holdt jeg på å sovne. Jeg følte at jeg satt på forelesning og at jeg ikke fikk med meg noe av det han sa. ALDRI før har ting som dette hatt noe å si for gleden av å være på møtet. Dette fordi jeg aldri har kommet dit kun for å synge sanger, jeg har kommet dit for å føle Guds nærhet og for å være i et kristent fellesskap. Denne gangen endte jeg opp med å føle irritasjon, og jeg gikk derfra rett etter møtet. Gud føles så fraværende for tiden og jeg er så lei av å lese til eksamen at jeg ikke orker tanken på å sette meg ned for å lese i Bibelen.

Jeg har hørt at hvis man sier at noe er håpløst, så slenger man døra igjen foran ansiktet til Gud. Derfor har jeg ikke tenkt å si at jeg føler meg håpløs, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg trenger å finne veien tilbake slik at Gud kan gi meg energi og motivasjon. Jeg vil dele hverdagene mine med ham igjen. Jeg vet bare ikke helt hvordan jeg skal komme dit.

Jeg håper at du kanskje kan gi meg noen råd på veien og kanskje be en bønn for meg. Det hadde jeg satt kjempestor pris på. (Ann … ca. 22)

SVAR:

Kjære venn, Takk for at du tar kontakt. Du har det ikke lett, og du gjør det helt riktige: Ber om hjelp.

Nå vet du vi har både kropp, ånd og sjel. Jeg husker deg som ei sprek jente. Er det blitt for stillesittende for deg i det siste? Får du nok mosjon, frisk luft, god mat, nok vann, søvn og hvile? Det er interessant at da engelen ville hjelpe en utslitt profet Elia, ordnet han først med rikelig søvn, mat, vann og litt ekstra søvn. Først deretter fikk Elia fornyende opplevelser med Herren. (Se 1. Kongebok 19)

Det er flott at du tar lesingen på alvor. Særlig når du er ny student, kan du være usikker på hvor mye som kreves. Bibelen ber oss å være flittige med de praktiske oppgavene vi har fått. (Se 1. Tessaloniker 4,11).

Blir du sliten og lei rent menneskelig, kan det virke inn på det åndelige livet også. Jeg leser ut av det du skriver, at du er gått åndelig tørr. Ja, mer enn det: Du tipper lett over i frustrasjoner og kritikksyke.

Det enestående med Guds ord, når vi hører det godt forkynt og utlagt, er at det korrigerer oss. Da handler det ikke bare om meninger om ditt og datt, men om hva slags innstilling vi har i hjerte og tankeliv. Hva er viktig og uviktig, hva er rett og galt osv.? Hvor kan vi trenge korreksjon? Hvor står vi i faresonen?

Derfor vil jeg råde deg til å lukke studiebøkene lørdag kveld og søndag, og gå der Guds folk samles. Hør god forkynnelse, bli med i sangen til ære for Jesus, lev deg inn i bønnene og bidra gjerne med noe godt fra Bibelen hvis det åpnes for å dele med hverandre.

Søndag kan du også lese kristne bøker og blader, lytte til forkynnelse på podcast, eller kanskje ta initiativet til en ettermiddagssamtale-bibelgruppe.

De som trodde på Gud i gammel tid, levde seg inn i Ordet og tok det som det står. For eksempel skrev David: «Mitt hjerte holder fram for deg [ditt ord]: Søk mitt åsyn!» Underforstått: Ordet ditt, Herre, sier at jeg skal søke deg. Ja vel, sier David: « – Herre, jeg søker ditt åsyn» (Salme 27,8)

På samme måte kan du si til Gud: - Du har sagt: «Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere.» (Jakobs brev 4,8) – Jesus, hjelp meg nå til å holde meg nær til deg, så du virkelig kommer og er nær hos meg!

Nå tror jeg at Gud vil øve oss i tålmodighet og styrke troen vår ved at vi ikke alltid lever på toppene åndelig sett. Da må vi venne oss til å vandre i tro, uten å se. Det ble sagt til Job, da han ble prøvd og følte seg veldig forlatt av Gud: «Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må vente på ham.» (Job 35,14) Han ikke bare ser deg, han følger deg veldig nøye. Troen innebærer også håp, at vi venter i tålmodighet på at Herren fører oss ut av ørkenlandet, åndelig sett.

Nå vil jeg ønske deg Guds velsignelse over eksamen. Men livet er mye mer enn det. Kanskje du skal dele noe av det du har skrevet til meg, med andre kristne studenter og venner. Jeg vil tro at flere av dem vil kjenne seg igjen i det du forteller. Så kan dere be for hverandre, oppmuntre hverandre og styrke hverandre med gode ord fra Bibelen. Legg merke til at nå brukte jeg ordet hverandre tre ganger. Kanskje du har begynt å leve for mye alene? Jeg vil minne deg om noe apostelen Johannes skrev: «Dette er hans [Guds] bud, at vi skal tro på hans Sønns, Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik han bød oss» (1. Joh 3,23).

Internatskolelivet kommer ikke tilbake. Men ta med deg det beste derfra: Vennskapet mellom kristne brødre og søstre.

Så vil jeg be for deg, og jeg vil oppfordre dere som leser dette, å be for An… og andre unge som har vært i et trygt kristent miljø, men strever med å forme sitt liv i nye omgivelser. Må Herren velsigne deg og gi deg sin fred!

ETTER AT DETTE VAR SKREVET, HAR JEG FÅTT SVAR FRA An...:

Hei igjen Asbjørn!

Tusen, tusen takk for fint og hjelpende svar! Det setter jeg utrolig stor pris på.

Det mest utrolige skjedde faktisk samme kveld som jeg sendte deg meldingen på facebook. Jeg bestemte meg for å legge meg en del tidligere enn det jeg pleier. Jeg ble liggende og tenke... jeg fikk ikke sove og det var mange tanker i hodet mitt. Da bestemte jeg meg. Jeg slo på lyset, tok frem bibelen og en grønn markerings-penn og begynte å lese. Jeg startet lesingen min i Matteus kapittel 10 og da jeg kom til Matteus 11,28 begynte jeg å markere. "Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile". Siden jeg skrev til deg at jeg ville finne tilbake til den tiden hvor jeg følte et stort nærvær av Gud, begynte jeg å se tilbake på det jeg hadde markert tidligere. Det ga meg virkelig styrke! Etterpå begynte jeg å be, og jeg ba til Gud i over en time.
 
Disse dagene har vært mye lettere. ... Energinivået har ikke vært så bra på lenge! Tenk at ting kan snu så fort! Jeg må bare være tålmodig. Jeg skal gjøre som du sier. Jeg skal bruke mer av tiden min på Gud og å sette av helgene til møter og venner. Eksamen får komme, jeg vet at jeg kan mye bare jeg får tenkt meg litt om. Også tror jeg at Gud vil veilede meg og hjelpe meg... jeg må bare prate litt mer og litt oftere med Ham.
 
Jeg er på rett vei igjen, i hvertfall nærmer jeg meg.

Tusen takk for tiden din og for et varmende svar. Du må gjærne legge ut meldingen min på nettet. Kanskje er det flere som sliter i eksamensperioden, og da er det godt å få et hjelpende svar og støtte.

OPKL250

Powered by Cornerstone