Er julen slutt?
Da svarte gutten: «Du skjønner, jeg hadde meslinger i julen, så nå er jeg blitt frisk nok til å synge julesanger.»
Det var tydelig at ikke noe skulle hindre julefeiringen hans. Vi kan da feire jul hele året? Julen hadde år etter år gitt glede i et guttehjerte, den gleden kan vekkes opp igjen, og den gleden kan vi ta med oss i overgangen til det nye året. Sånn er det ikke bare en kreativ gutt som tenker.
Men slik tenker nok ikke ateister og humanetikere. Julen er slutt, og de som ikke tror på en Gud, kan puste lettet ut. Enda en gang har de overlevd Frelserens fødsel. Nå føler de ikke lenger at den kristne verden er ute etter å ta dem. De kan slutte å stappe hørselsvern i ørene for å dempe de endeløse fremføringene av julesanger som lyder i varemagasiner og gågater. De trenger ikke lenger forklare hvorfor de feirer gamle hedenske skikker som vintersolverv i stedet for Jesu fødsel. De kan slutte å boikotte butikker der betjeningen har fått ordre om å ønske kundene Gledelig jul. De kan spare seg bryet med å lete etter julekort der det ikke er noen religiøse referanser.
Jeg siterer fra en nyhetsartikkel fra Associated Press for noen år siden, og der ble ateister sitert på at de ikke er totalt imot julen. En av dem sa: Mat, vi liker det. Gaver, ja, det er helt fint. Å treffe familien, det er bra. Men folk må ikke gi etter for den tanken at julen tilhører de kristne. Jesus er i alle fall bare en unnskyldning for mange mennesker til å lage fester. Men mange ateister er ikke så mye opptatt av en teoretisk holdning til kristentro, som de er opptatt av å avvise kristendommen.
Hvor jeg vil hen med dette? Jeg vil ikke nekte ateister å feire jul med god mat, gaver og familie. Men jeg vil påstå at det å sette pris på god mat, presanger og hjemmekos i julen uten å koble Jesus inn i det hele, er ikke som å kaste babyen ut med badevannet. Det er som å kaste ut babyen og sitte igjen med badevannet.
Å kaste ut Jesusbarnet er egentlig farlig. Naturligvis er julefeiringens Jesus en koselig skikkelse. Men Jesus er også den Kristus som døde på korset, og den Frelseren som sto opp fra den tomme graven. Det faktum som ofte blir underslått, er at den Jesus som ble født, levde, døde, sto opp igjen fra graven og for opp til himmelen, - han skal en gang vende tilbake til verden og bli vår dommer. Så ateistene må gjerne slappe av etter å ha overlevd nok en jul. Men kanskje det er verdt å tenke på denne Jesus enda en gang, han som er Guds Sønn og verdens frelser, og som hevder at han har fått all makt i himmelen og på jorden. Det er ennå mulig å legge til side fordommene og ta imot Jesus i hjertet. Julebudskapet lever videre.
OPM767
