Samboerskap og jente som sliter
Vet jo ho har slitt etter at mora døde for nokre år siden, og det sitter igjen ennå. Men i det siste har ho trukket seg så og sei heilt vekk fra bibelgruppa. Har du erfaringer selv eller liknende historier? Opplever det er veldigt tøft for meg, og eg prøver å lytte og vise forståelse på mange måter. Sier det, for eg føler du er til å stole på. Guds fred. (Ung mann, anonym)
SVAR:
Du stiller egentlig to spørsmål. Det første handler om samboerskap.
Vi kan ønske at alle lever etter Guds bud om ekteskap og samliv. Men det vet vi de fleste ikke gjør. Samfunnet i dag har stort sett ingen innvendinger mot den samlivsformen.
Men dermed kan vi ikke si det er greit kristne gutter og jenter begynner å leve sammen uten å være gift. For ekteskapet er et uttrykk for tro på Gud og en sterk kjærlighet til ektefellen. Det er altså noe mer enn å søke fellesskap med en god venn. Som ektefelle søker jeg å dele den kjærligheten jeg har mottatt fra Gud, med den ene personen i verden som betyr mest for meg. Ingen er fullkomne i dette. Men når jeg gifter meg, lover jeg trofast å gi videre den kjærligheten som jeg har mottatt på en så overveldende måte fra Gud. Derfor bygger ekteskapet på noe mer enn sterke følelser. Jeg lover å elske min kjære på den måten han eller hun trenger å møte kjærlighet. Denne kjærligheten begynner med å stole på Gud og lære av ordet hans.
Derfor er ekteskapet noe hellig. Da blir det også skadelig å ta det seksuelle samlivet på forskudd. Man sier at man elsker sin kjære, samtidig som en tar det lettvint med Guds bud, som lyder: Du skal ikke bryte ekteskapet. Sier vi at Guds kjærlighet er forbildet og kilden for vår kjærlighet, har vi gjort noe sårende mot hverandre når vi tar det lettvint med hva Guds ord sier.
I dag er det mange som begynner i feil ende. De ønsker et intimt samliv før de vil forplikte seg. Å leve sammen krever en nærhet, trygghet og forpliktelse som det uforpliktende ikke kan gi grunnlag for.
Derfor synes jeg oppfordringen om ikke å starte samlivet før ekteskapet, slett ikke er gammeldags eller snerpete. Den innebærer å verdsette høyt både kjærligheten og det gode liv, og gi hjelp til et godt og trygt samliv. Gud vil gjerne bygge kjærligheten i de to, en kjærlighet som det er vanskelig å prestere på egen hånd. Så jeg oppfordrer til tro på Gud og respekt og kjærlighet overfor din kommende ektefelle. Det begynner lenge før vielsen. Når de to stoler på Gud først, når de først sier at vi vil lære av Guds ord, da legger det et godt grunnlag for gode, trygge og stabile følelser mellom de to i det lange løp.
Samboerforhold signaliserer som regel en løsere forpliktelse, og det viser seg at det blir flere brudd og nye relasjoner. Men i alt skal vi huske på at Gud kan og vil tilgi, om vi bekjenner syndene våre for ham og søker nåde hos Jesus. Vi kan få begynne på nytt i forholdet til Gud og i forholdet til vår kjære.
---------------
Så over til det andre spørsmålet ditt. Du gir et bilde av kjæresten din som en person som har problemer. Jeg er ingen psykolog eller lege, men jeg ser ikke bort fra at hun sliter med å være deprimert etter morens bortgang, og kanskje på grunn av andre forhold. Jeg synes du bør oppmuntre henne til å søke hjelp hos en som er utdannet til å hjelpe i et slikt tilfelle. Fastlegen kan henvise, og en klok sjelesørger kan også gi råd.
Mange par sliter på grunn av reaksjoner og holdninger de ikke forstår. Da kan det være psykiske problemer som ligger i bunnen. Det vil være godt for dere å avklare slikt og lære hverandre godt å kjenne før dere eventuelt gifter dere.
OPKL258
