Hater synden, men elsker synderen?

Hei, Asbjørn! Jeg har et spørsmål. Jeg lurer på Salme 5, vers 6. Der står det: «Overmodige får ikke stå fram for dine øyne, du hater alle som gjør urett.» Hvordan føyes dette sammen med setningen: «Gud hater synden, men elsker synderen?» Jeg har lurt litt på det verset i salmene. Der er sak og person sammenføyd til det som Gud hater, og synden står ikke for seg selv, slik vi sier i vår setning «Gud hater synden». Hvordan ser jeg rett på dette? Mvh EHF. (Ung mann)

SVAR:

Det er ingen tvil om at Gud elsker syndere. «Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.» (Rom 5:8) Ingen elsker høyere enn den som gir sitt liv for andre.

Også i Det gamle testamente kommer Guds nåde og velvilje for syndere til uttrykk: «Herren er god og rettvis, derfor lærer han syndere veien.» (Sal 25:8) «Så vil jeg lære overtredere dine veier, og syndere skal omvende seg til deg.» (Sal 51:15)

Her er et viktig stikkord: Omvende seg. I samsvar med dette sa Jesus i en slags programerklæring: «Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.» (Luk 5:32)

Da han sa dette, frontkolliderte han med fariseerne. De sa: «Vi vet at Gud ikke hører syndere, men han hører den som er gudfryktig og gjør hans vilje.» (Joh 9:31) Med andre ord: Bare de som skjerper seg, frykter Gud og holder budene, kan regne med å få kontakt med Ham.

Jesus gjorde det klart for fariseerne at de ikke var så fullkomne som de innbilte seg. De hatet de svake og syndige. «Hver den som hater sin bror, er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv værende i seg.» (1Joh 3:15)

Fariseernes største synd var at de ikke ville tro på Guds utsendte, Guds Sønn, Messias: «Hadde jeg ikke gjort slike gjerninger blant dem som ingen annen har gjort, da hadde de ikke synd. Men nå har de sett dem og hater likevel både meg og min Far.» (Joh 15:24)

Begynte da Jesus å hate fariseerne som en hevn? Nei, han elsket dem fortsatt. Men problemet lå på deres side. De hadde stengt seg ute fra Guds frelsende nåde. De var selvrettferdige, stolte, harde og avvisende. De trodde om seg selv at de var gode og fromme. I virkeligheten var de onde.

Det er slike kalde typer David sa dette om: «Den som er ond, får ikke bo hos deg. Overmodige får ikke stå fram for dine øyne, du hater alle som gjør urett.» (Sal 5:5-6) De hadde forherdet seg slik at Guds kjærlighet ikke nådde dem.

Salomo fulgte opp denne tanken da han skrev: «Hard straff rammer den som forlater den rette sti. Den som hater tilrettevisning, skal dø.» (Ord 15:10)

Men dommen når dem ikke straks. For Gud er tålmodig, han håper ennå at syndere vil vende om: «Hundre ganger gjør synderen det som ondt er, og likevel lever han lenge.» (Fork 8:12)

Nådetiden tar faktisk slutt en dag. «Undergang skal ramme alle overtredere og syndere, og de som forlater Herren, skal omkomme.» (Jes 1:28)

Jesus hater synden, men elsker syndere og frelser dem som tar imot ham og tror på ham.

Jo, heldigvis, også fariseere vendte om og tok imot Jesu kjærlighet. Kanskje noen av dem ba bønnen: «Se min nød og min plage, og forlat meg alle mine synder!» (Sal 25:18) Da ble døren til himmelriket slått opp på vid vegg.

OPKL431

 

Powered by Cornerstone