Skal det ikke hende oss noe ondt?

Når vi opplever fæle ulykker og tragedier, hvor er Gud da? Har ikke Gud lovet at barna hans skal slippe å oppleve noe vondt, at englene skal passe på dem? Det sies at vi skal ta til oss løftene i Bibelen, men hva når vi ber til Gud om å bli beskyttet, og så går det galt likevel? (LH)

SVAR:

Først litt mer om hva Bibelen sier. Det kan hende du tenker på avsnittet fra Salme 91:10-12: «Det skal ikke hende deg noe vondt, ingen plage skal komme nær ditt telt. For han skal gi englene sine befaling om å bevare deg på alle dine veier. De skal bære deg på hendene så du ikke støter foten mot noen stein.»

Denne salmen avsluttes slik: «Jeg berger ham når han holder seg til meg, jeg verner ham, for han kjenner mitt navn. Når han kaller på meg, svarer jeg, jeg er med ham i nøden, jeg frir ham ut og gir ham ære. Jeg metter ham med et langt liv og lar ham se min frelse.» (v.14-16)

Dette er gode løfter fra Herren, som mange har funnet sin trøst i. Du kan trygt be til Gud idet du viser til gode ord som disse.

Vi vet ikke hvem som har skrevet Salme 91. Men den minner mye om Salme 90, som er skrevet av Moses. I så fall bygger den på erfaringer han hadde i livet sitt, både fra gode og onde dager. Om den er skrevet av en annen åndelig mann, er den neppe laget av en som aldri har møtt motgang, skuffelser eller til og med store nederlag. Alle mennesker opplever et uforståelig mørke av og til.

Vi må tolke Guds ord rett. Som mennesker lever vi i en verden som er falt i det onde. Guds skaperverk er godt, men på mange måter ødelagt av Satan. Han herjer og skaper ulykker. Vi kan ikke forstå Salme 91 slik at syndefallet, tragedier og død ikke er med i helhetsbildet. Gud var med Moses, også i de aller verste dagene. Han ble bevart gjennom alt det vanskelige.

Salme 91 har vært lest som en salme om Messias. Den handler om den frelseren som skal komme. Djevelen siterte fra den da han fristet Jesus. (Luk 4:10-11) Jesus svarte med å si at en ikke skal friste Gud. Fristelsen for Jesus var å satse på at han kunne bruke sin stilling som Guds Sønn og troen på Gud til å beskytte seg mot all slags smerter i verden.

Men slik opplevde ikke Jesus livet på jorden, og da kan heller ikke vi vente å oppleve verden problemfri.

Når det butter imot i livet, ber Gud oss holde fast på at han vet hva som er det beste for oss på lang sikt. Han ser livet vårt under evighetens synsvinkel. Han kjenner til bunns det korte livet vi får her, og det uendelig lange livet vi får i evigheten, og ser på dem under ett. Da er det viktigste det som står i den siste setningen: «… lar ham se min frelse».

Guds frelse er å komme til en ny verden som er uten smerte, tårer, savn eller sorg. Vi kan ikke forstå hva det innebærer. Men troen på Jesus går ut på å stole på at han taler sant, og at Gud vil det beste for oss, også i prøvelser.

Her i verden kan vi erfare frelsen ved å tro på Jesus. Men vi er hele tiden i en kampsituasjon. Paulus opplevde en torn i kroppen, en engel fra Satan, som stakk og slo. Grunnen til at Gud tillot dette, var at den gode apostelen måtte bli bevart som ydmyk. Han måtte ikke bli hovmodig eller «høy på pæra» fordi han hadde fått innsikt i så mye. (1Kor 12:7)

Vi som lever i dag, trenger også ydmykelser for at vi skal søke Herren, og for at vi ikke skal tro vi vet mer om Gud og hans ledelse enn det vi har fått åpenbart.

Jeg runder av med å sitere et slitesterkt, snart tre hundre år gammelt salmevers av Hans Adolf Brorson:

Nu da til lykke
med kampen, kristen sjel!
Deg intet trykke,
her er Immanuel!
Legg deg på sinne
at Jesus med deg går,
Fatt mot å vinne,
det alt på troen står!
La Satan finne
hva Kristi kraft formår!

(Navnet på Jesus, Immanuel, betyr: Med oss er Gud)

OPKL436

 

 

 

Powered by Cornerstone