En med hud

Det går en gammel og god historie om en bestefar som skulle være barnevakt for det fire år gamle barnebarnet sitt. Bestefar leste en fortelling for gutten, la ham til sengs og dyttet dynen varmt omkring ham. Så gikk han ned i stuen for å se på fjernsyn.

Men det blåste opp til uvær. Det ble lyn og torden. Den lille gutten ble redd. Han ropte: «Bestefar, jeg er redd. Kom opp her og hjelp meg!»

Bestefar ville ikke at han skulle være redd, så han sa til ham: «Ikke vær redd. Det går bra. Du vet at Gud er glad i deg og passer på deg.»

Gutten svarte idet han kom ned trappen: «Jeg vet at Gud er glad i meg og passer på meg. Jeg bare trenger en med hud på seg.»

Ja, når vi er engstelige, kan et menneske representere Gud med hans trygghet. Derfor er det så viktig at mennesker med hud på seg stiller opp for å gi trøst og trygghet når livets stormer viser seg.

Når vi ser inn i stallen og får øye på krybben med Jesusbarnet, ser vi hvordan Gud har kommet til oss med hud på seg. Ordet ble kjød. Guds evige ord ble et menneske vi kan ta på og røre ved. På Jesu tid opplevde de en person som ikke var redd for å røre ved syke, utstøtte og fortvilte personer. Vi kan lese Bibelen, og Den Hellige Ånd kan overbevise oss om at Jesus er den samme i dag.

Dette er sentralt i julebudskapet. Gud er kjærlighet. Han elsker på en slik måte at han blir liten og kommer oss i møte. Han vil frelse deg, berge deg for evigheten. Jesus kom for å frelse oss fra syndene våre. Dermed kan vi bli så hellige og rene som det lille barnet Jesus er. Og dermed er adgangen åpnet inn til det evige livet i Guds nærhet

Det er virkelig en glede å få snakke om Jesus. Og jeg tenker: Å, om jeg bare kunne finne de rette ordene for å takke og prise ham! Jeg fant noen gode ord av dikteren Edin Holme, som jeg vil dele med deg:

Du, Herre, er høy over alle,
Og himlene priser ditt navn.
Du vandret dog engang på jorden,
Og trykket de små i favn.

Du hørte de fattiges bønner,
Du lindret de lidendes nød.
Du lesket de tørstende lepper
Og skjenket den sultne brød.

Til takk fikk du torner om panne
Og nagler i hånd og fot.
Og endog de få som deg elsket,
I feighet og frykt deg forlot.

Og takken er ennå den samme,
Av torner og nagler du blør.
Av fiender pisket og hånet,
Av venner forrådt som før.

Slik vandrer du ennå her nede,
Den samme tross tider og år.
For slekten som hater og lider
Ditt hjerte i ømhet slår.

Så langt Edin Holme. Jesus ble virkelig en person med hud, en vi kan føle nærhet til. Gud ble menneske. Det er julens store budskap. I adventstiden er det godt å grunne på det.

OPM825

Powered by Cornerstone