Tell velsignelsene

Noen studenter hadde gått sammen om å leie en enebolig. De hadde det hyggelig i lag, med mye moro og forholdsvis rimelig leie for hver enkelt. En dag ringte det på bakdøren. Det var tidlig på morgenen, og de åpnet for den ukjente personen. På trappen sto en gammel mann med glassaktige øyne, med grå skjeggstubber og slitte klær.

Han holdt fast på en flettet kurv med noen uvaskede grønnsaker. Han hilste god morgen og tilbød grønnsakene for salg. Studentene følte seg ikke helt vel. Men de gjorde en kvikk handel både for å være vennlige og for å slippe å ha ham der så lenge.

Men faktisk kom han tilbake neste ute. Han presenterte seg som herr Rot, og han fortalte at han bodde i noe som nærmest var et skur lenger nede i veien. Da studentene ble litt mindre redde for ham, skjønte de at det ikke var alkohol som hadde skadet øynene. Det var grå stær som hadde gjort ham nesten blind.

Ved senere besøk skubbet han seg inn, med to ulike høyresko på beina, og trakk fram et munnspill. Med sine blanke øyne festet på herligheten i evigheten, blåste han liv i noen gamle gospelmelodier, mens han skravlet innimellom om grønnsaker og religion.

Under et besøk utbrøt han: «Herren er så god! Jeg kom ut fra kåken min i morges og fant en bag full av sko og klær på trappa.»

«Det var flott, kjære Rot!» sa studentene. «Vi er glade på dine vegne.»

«Vet dere hva som var enda flottere?» spurte han. «Jeg har truffet noen som kunne bruke alt sammen!»

Ja, lykkelige er de som ser alle sine velsignelser. For det er saligere å gi enn å få. Det er ikke sikkert at de som har alt mulig, er de flinkeste til å vise takknemlighet. Kanskje de som eier lite, er har større evne til å telle velsignelsene.

Vi står ved avslutningen av et år og ser inn i det neste. En ny kalender tas i bruk. Den gamle kastes, eller den tas vare på som en del av familiehistorien.

Hva har vi å takke for? Det syns jeg er et viktig spørsmål når det gamle året ebber ut.

Kong David ga uttrykk for dyp takknemlighet da han tenkte på alle velsignelsene fra Herren. I Salme 40 skrev han: «Herre, min Gud! Mange er de under du har gjort, og mange er dine tanker for oss! Ingen kan lignes med deg. Vil jeg kunngjøre dem og tale om dem, er de flere enn at de kan telles.»

En som heter Anton Prytz har satt ord på takknemligheten over Guds godhet, ikke bare i form av ting, men også trøsteord:

«O Jesus, min venn, o Jesus, min bror,
Du mildt har meg trøstet med kjærlige ord.
Hvor famlet jeg vide, hvor savnet jeg fred!
Nå for dine føtter jeg glad kneler ned.   

O Jesus, min venn, o Jesus, min bror,
Min fremtid i deg er salig og stor.
Deg slipper jeg ikke, deg vandrer jeg nær,
Og evig jeg lever hos Frelseren kjær.»

Det er verdt å takke for.

OPM830

Powered by Cornerstone