Trosbekjennelser – Jeg tror på Gud som en god Far

Når vi bekjenner oss til en Gud som vår Far, full av kjærlighet, hva mener vi da?
Svein Anton Hansen, publ. 13.juni-19

Til ulike tider utfordres vår forståelse av hva det vil si å være mann og kvinne, hvilke oppgaver som ligger til det å være far eller mor. Noe av dette handler om identitet, å vite hvem man er som mann eller som kvinne. I en tid hvor likestilling mellom kjønnene løftes opp som en viktig verdi, diskuteres ikke minst mannsrollen. Hvordan preges min identitet av å være mann og hva er min rolle som far?

Disse spørsmålene kan danne et bakteppe for å søke forståelse av hva vi mener når vi i den kristne tro bekjenner at Gud er vår Far.

I serien «Dette tror vi på! – en tro for vår tid», skal vi prøve å finne ut av hva vi mener med at Gud er vår Far. Vi tar utgangspunkt i den apostoliske trosbekjennelse, den mange kjenner fra gudstjenester hvor det er dåp eller nattverd. Da reiser vi oss og framsier denne trosbekjennelsen om Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.

Hvem er du Gud?
Den første trosartikkelen går slik: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.» Denne trosartikkelen sier veldig kort og konsist hvem denne guden er som vi kristne bekjenner oss til. Han er Far, allmektig og han er skaper. Det første bud sier at vi ikke skal ha andre guder enn Herren Gud (2.Mos. 20,3). Herren Gud er den første, den levende, den siste og den evige. Han er opphavet, og han står over alt og alle. Alt dette ligger i uttrykket «Far». Vi har ikke skapt oss selv eller gitt oss selv livet. Livet overrekkes oss som en gave fra han som i sitt vesen er far, og som ønsker at vi tilber han som «Far».

Som foreldre er vi opptatt av å gi våre barn kjærlighet. En ubetinget kjærlighet som ikke stiller krav til barnet, for at det skal oppleve seg elsket, det er en av de mest uvurderlige gaver vi kan gi våre barn. Men, vi trenger også å sette ord på, å konkretisere hva som menes med «kjærlighet». For kjærlighet viser seg i handling, ikke først og fremst i følelser og litt svulmende ord. Når vi bekjenner oss til en Gud som vår Far, full av kjærlighet, hva mener vi da?
Her følger noen egenskaper ved Gud, som forteller oss at han vil være en god og omsorgsfull Far for oss.

Nær
Som en Far vil Herren Gud være nær oss. Han vil ha relasjon med sin skapning, sine barn. Gud er den som hører og ser hvordan vi har det. Dette fikk blant annet Moses og israelittene i Egypt erfare (2.Mos.3,7.16). Gud hørte og så folkets lidelser. Gud ser også hvordan hans bortkomne barn har det. Som en god Far speider Gud, han søker etter sine barn som har gått bort fra ham. (Lukas 15).
Jesus lærte oss å be til Gud som "vår Far". Bibelen lærer oss å omtale himmelens og jordens skaper som «Abba», som pappa. (Romerne 8,15; Galaterne 4,6). At Jesus brukte et slikt arameisk hverdagsord, viser oss at Gud vil være nær oss hver dag i livet. Gud ønsker ikke at vi skal erfare ham som fjern, men som samtidig både nær og opphøyd.

Tar ansvar
Som en god Far vil Gud ta ansvar for sine barns liv. Han vil beskytte oss. En virkelig god far setter barn og familie før karriere. En far tar ansvar for å skaffe familien både inntekter og trygghet. Gud tar og utfører dette ansvaret bedre enn den beste far her på jorden.

Gir gaver
Videre lærte Jesus oss at Gud som en god Far gir gaver til sine barn. (Matteus 7,9-11). Trygt kan vi forvente oss at Gud kun gir oss gode gaver. Om vi ikke alltid synes vi ser de gode gavene og bønnesvarene, skal vi likevel vite at om han ikke gir oss det jordiske vi håpet på, så gir han oss noe himmelsk bedre.

I «Herrens bønn» også kalt "Vår Far", lærer vi å be om at Gud skal gi oss «daglig brød». (Matteus 6,11). Gud vil fylle våre behov, samtidig som han ønsker at vi skal be til ham om å få behovene dekket.

I forklaringene til den første trosartikkel, i Den Store Katekismen, skriver Martin Luther følgende om Gud som giver: «Gud har gitt og stadig oppholder for meg både legeme, sjel og liv, store og små lemmer, alle sanser, fornuft og forstand, og videre: mat og drikke, klær, levebrød, hustru og barn, tjenere, hus og gård. I tillegg lar han hele skapningen gi meg alt det som er nødvendig og nyttig for mitt liv: sol, måne, himmelens stjerner, dag og natt m.m. ...» (fra Konkordieboken).
Alt dette er gode gaver Herren Gud gir oss. Derfor bekjenner vi troen på en slik Gud.

Gir frihet
En god far vet å gi sine barn nødvendig frihet. Kjærligheten kan ikke tvinge seg på et annet menneske. Barnet kan vanskelig erfare kjærligheten hvis far eller mor binder sitt barn med krav og bud for å holde på den respekt de ønsker. Den gode og ubetingede kjærligheten setter barnet fri til å elske å lyde sine foreldre.
Faren vi leser om i Lukas 15, han elsket også den bortkomne sønn. Gutten var elsket slik at han var fri til å forlate farshuset. Heller ikke Gud tviholder på sin skapning. Men, nettopp fordi Gud møter meg med en slik raushet, kan jeg vende meg til ham og elske ham tilbake.

Irettesetter
Videre kan og må Gud av og til irettesette sine barn. I Bibelen kalles dette for «tukt». (Hebr. 12,4-11). Ja, også våre jordiske fedre kunne fra tid til annen irettesette oss når vi som barn gjorde dårlige valg eller oppførte oss på en upassende måte. Forhåpentligvis lærte vi av disse episodene og den refs som fulgte med. Når vi etter hvert skjønte at irettesettelsen ble gitt ut av kjærlighet til oss, så kunne vi enklere justere på de dårlige valg vi som barn hadde tatt.

Respekt
Da vi som barn lyttet til far og mor, da de hadde noen sannhets ord å si oss, så økte også vår respekt for dem. Slik også med Gud. Når vi tar imot og velger å følge de formaninger han gir oss, da øker vår respekt for ham. For Gud er hellig, han er opphøyd og har den fulle oversikt over hva som tjener vårt beste. Derfor ønsker jeg å elske ham tilbake, som en kjærlig far. En god himmelsk Far fortjener vår tilbedelse.

Ja, jeg tror på og bekjenner meg til Gud som en god Far!

TRB 1-03, BB 036


Les/se også: «Hva er en bibelsk mannsrolle?» TV-program (10 min.) hvor vi bl.a. snakker om det å være en god far.

Powered by Cornerstone