Dåp, svette og en dusj

Den svette mannen misforstod prestens ord om å vaske seg.
Svein Anton Hansen, publ. 25.okt.-19

Den lille gutten skulle døpes. Hans onkel i midten av 20-årene hadde fått det ærefulle oppdraget å bære babyen fram til døpefonten. Etter at dåpshandlingen var over, kunne dåpsfamilien sette seg. Vel tilbake i kirkebenken sukket onkelen til barnets mormor over at han var så varm etter å ha båret barnet til dåp. For det var jo første gang han hadde tatt på seg en slik viktig oppgave. Han hadde aldri tidligere holdt en baby så lenge.

- Jeg ble så varm og svett av å bære barnet til dåp. Godt at vi ikke har noe opplegg etterpå, sukket han fornøyd. - Jo, det har vi, svarte barnets mormor. Har du glemt at vi skal ha dåpsselskap? - Oi, da må jeg stikke hjemom og ta en dusj før selskapet! repliserte mannen kjapt.

Denne korte samtalen skjer mens presten starter på selve talen. Bibelteksten denne søndagen er hentet fra Johannes 9, om den blindfødte ved Siloa-dammen. Akkurat i det mannen sier at han først må hjem for å ta en dusj, leser presten følgende setning fra bibelteksten: «Så sa Jesus til den blindfødte: «Gå og vask deg i Siloa-dammen!» (Johannes 9,7)

Den unge mannen som nettopp har båret barnet til dåp skvetter til og ser med store øyne på barnets mormor: - Hørte presten hva jeg sa?

Ja, slik kan det gå når man ikke følger med og ikke har fått med seg sammenhengen til bibelteksten som leses. Plutselig kan bibelordet bli vel nærgående og aktuelt.

Det er godt at den blinde mannen i Jerusalem ble helbredet ved et øyevask i Siloa-dammen. Godt er det også å vite og hvile i at dåpens vann sammen med Guds Ord kan vaske bort syndene også til et lite barn. Så gjør det ekstra godt å vite at ikke presten, men Gud selv hører alle våre små sukk og bekymringer, også om det gjelder noe så hverdagslig som en dusj.

TRV 181

Powered by Cornerstone