Den barmhjertige samaritan (Lukas 10,25-37)

Samaritanen stoppet opp. Han ofret tid, penger og krefter på den forslåtte mannen. Han ikke bare syntes inderlig synd på offeret som lå på bakken, han gjorde også noe konkret.
Svein Anton Hansen, Lukas 10,25-37, 22.søndag i treenighetstiden, publ. 06.nov.-19

Fortellingen som Jesus fortalte om den barmhjertige samaritan, har skrevet seg inn i språket vårt som et ordtak vi bruker når noen yter noe ekstra og mer enn hva vi kan forvente av hverandre. En hel folkegruppe i Midtøsten har for all ettertid blitt forbundet med det å gjøre godt mot og vise medfølelse overfor lidende mennesker. Bibelteksten hvor Jesus gir oss denne eksempelfortellingen finner vi i Lukas 10,25-37:
«25 Og se, en lovkyndig sto fram og fristet ham og sa: Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? 26 Han sa til ham: Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du? 27 Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv! 28 Da sa han til ham: Du svarte rett. Gjør dette, så skal du leve! 29 Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Og hvem er min neste? 30 Jesus tok opp dette og sa: En mann gikk fra Jerusalem ned til Jeriko, og han falt blant røvere. De både kledde av ham og slo ham og gikk bort og lot ham ligge igjen halvdød. 31 Nå traff det seg slik at en prest dro ned samme veien, og han så mannen og gikk forbi. 32 Likeså kom en levitt til stedet og så ham og gikk forbi. 33 Men en samaritan som var på reise, kom også dit mannen lå. Og da han så ham, fikk han inderlig medynk med ham. 34 Han gikk bort til ham og forbandt sårene hans og helte olje og vin i dem. Og han løftet ham opp på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleiet ham. 35 Neste dag tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: Plei ham! Og hva mer du måtte legge ut, det skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake. 36 Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som var falt blant røvere? 37 Han sa: Den som viste barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!»

Rettferdiggjøre seg selv
Fortellingen om den barmhjertige samaritan har et forspill, en kontekst den er satt inn i. En lovkyndig, kanskje en skriftlærd eller en fariseer, vil sette Jesus på prøve. Han ser etter en mulighet til å ta Jesus for å si noe som strider mot jødenes hellige skrift; det vi kaller det gamle testamentet. Han starter med å spørre Jesus om hva han skal gjøre for å arve det evige liv. Jesus, som gransker hjerter og tanker, har ganske sikkert avslørt den slue hensikten bak spørsmålet. Derfor møter Jesus mannen på hans hjemmebane, nettopp ved å spørre hva som står skrevet i det gamle testamentet. «Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du?» (v.26). Den lovkyndige kjenner sin Bibel. Han siterer med den største selvfølgelighet fra Mosebøkene (3.Mos.19,18 og 5.Mos.6,5).
Den lovkyndige er positivt opptatt med de evige verdier. Han ser lengre enn hva som skal til for å få det godt her i tiden. Som en troende vet han også at Guds ord gir ham svarene på hvilke verdier som virkelig teller. Livets dypeste hensikter virkeliggjøres når vi elsker Gud og vår neste, ikke halvveis og lunkent, men «av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand.» (v.27). Og like viktig, vi skal elske vår neste slik vi elsker oss selv. Begge disse forventningene om å elske Gud og vår neste legger listen høyt for hva Gud krever av oss. Jeg tror også den lovkyndige selv ønsket å legge listen så høyt for sitt eget liv. Nettopp derfor møter Jesus mannen på hans hjemmebane, med å parere med følgende utfordring: «Gjør dette, så skal du leve!» (v.28).

Krav til hellighet
Vi hadde kanskje forventet at Jesus heller besvarte spørsmålet om hvordan vi kan få evig liv med å si noe i denne duren: «Tro på meg!», «Bekjenn dine synder og omvend deg!» Men nei, han ber den lovkyndige oppfylle lovens krav. Da skal han arve det evige liv. Også den unge rike mannen som vi leser om i Lukas 18 (v.18-23) spør hva han skal gjøre for å få evig liv. Også han møtes av Jesus med lovens krav om å selge alt han eier før han kan følge Mesteren. Det virker ikke som om Jesus møter verken den unge rike mannen eller den lovkyndige med nåden og evangeliet om syndstilgivelse for Jesu egen skyld. I stedet blir de utfordret på å være og leve fullkomment hellig slik Gud selv er hellig.
Kanskje svarer Jesus som han gjør for å vise begge disse som ville rettferdiggjøre seg selv, at dette er umulig. Den som vil prøve lovens og gjerningenes vei for å bli rettferdig, han vil erfare at han kommer til kort og står som en synder for Gud. Hadde disse to i stedet innsett det nytteløse i å prøve å rettferdiggjøre seg selv, da kunne de ha bekjent sin synd og tilkortkommenhet overfor Jesus og bedt ham om å være deres rettferdighet for Gud.

Vi vet at den unge rike mannen gikk bort fra Jesus. Hva som skjedde med den lovkyndige, sier historien i Lukas 10 ingenting om.

Min neste
Hoveddelen i bibelteksten er eksempelfortellingen om den barmhjertige samaritan, han som ved sine valg viste seg som en neste. Jesus vil med fortellingen få oss til å stoppe opp for hvem vi virkelig elsker; ikke bare i tanker og i festtaler, men i gjerninger. Ikke bare skal vi elske vår neste litt bedre enn gjennomsnittet av befolkningen klarer det. Nei, faktisk skal vi elske vår neste like høyt som vi elsker oss selv. En nærmest umulig oppgave! Alle kan vi elske og ofre for familie og andre som står oss nært. Her i bibelteksten ber Jesus oss om å elske dem vi ikke kjenner, de som vi egentlig ikke har noe med å gjøre

De ca. 30 km fra Jerusalem til Jeriko gikk den gang i bratt terreng og i øde områder. Her var mange steder å gjemme seg for de som hadde skumle hensikter. En mann blir et tilfeldig offer for onde handlinger. Jesus sier at først kom det en prest og en levitt som begge så den forslåtte mannen. Siden begge var religiøst anlagte mennesker, forventet alle at de måtte vel hjelpe til. Men nei, begge så den skadde mannen, men gikk videre uten å hjelpe. Kanskje hadde de det travelt for å nå en viktig avtale. Kanskje tenkte de at hvis de berørte mannen som kanskje var død, så kunne de etter loven ikke gjøre religiøse tjenester ved templet de nærmeste dagene. Eller, tenkte de at den forslåtte mannen var et dårlig menneske som bare hadde seg selv å takke for den situasjonen han var kommet opp i? Uansett, de lot være å hjelpe. Verken de gode holdninger og langt mindre handlingene var tilstede.
Jesus bruker presten og levitten som bilder på likegyldigheten og hjerteløsheten overfor vår neste. De er eksempler på mennesker som styres av egenkjærligheten og som mangler viljen til å ofre. For offer vil alltid bety at vi ofrer tid, penger og krefter.

Samaritanen
Å være en «barmhjertig samaritan» har etter denne bibelfortellingen for all tid blitt et positivt ladet uttrykk og en hedersbetegnelse. Men for jødene på den tid Jesus levde, så svei det ekstra at det nettopp var en samaritan som Jesus løftet opp som det gode forbilde. For jødene var samaritanene et halvhedensk kjetterfolk. De aksepterte ikke hele jødenes Bibel. I tillegg tilba de Gud på feil sted, på fjellet Garisim og ikke i templet i Jerusalem. Slik provoserte Jesus de jødiske religiøse lederne ved å bruke en samaritan som det gode eksempel.
Samaritanen stoppet opp. Han ofret tid, penger og krefter på den forslåtte mannen. Han ikke bare syntes inderlig synd på offeret som lå på bakken, han gjorde også noe konkret. Som en fremmed hjalp han en annen fremmed. Som en som selv var foraktet, hjalp han en som tilhørte det folket som foraktet ham som samaritan.

Praktisere kjærlighet
«Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som var falt blant røvere? Han [Den lovkyndige] sa: Den som viste barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!» (v.36-37).
Denne eksempelfortellingen skal få oss til å spørre oss hvem vi kan være en neste for, hvem vi kan hjelpe. Vi utfordres på å ikke passivt vente på at det skal oppstå en situasjon hvor vi kan hjelpe noen. Nei, vi kan og bør gå aktivt ut og finne vår tids forslåtte mennesker, for å gjøre godt mot andre. Jesus sa: «Gå du bort og gjør likeså!» Det kreves aktiv handling og bevisste valg om å gjøre noe.

Jesus bruker denne fortellingen til å vise oss hvordan vi kan være en neste. Samtidig viste Jesus seg selv som en neste for oss. Han steg ned fra himmelen og tok seg av oss mennesker, forslåtte av synder og ondskap vi selv eller andre har påført oss. Jesus brukte sin kapital, tid og sine krefter på syndere som deg og meg. Han kom til oss og løftet oss opp fra et liv i synd og skam. Jesus var den som med sitt blod, sitt liv betalte for våre synder. Og, en dag skal han som den barmhjertige samaritan komme tilbake og hente oss hjem til et enda bedre herberge.

BS 1945 

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • Hvorfor var det så om å gjøre for den lovkyndige og andre skriftlærde å fange Jesus i ord?
  • Livets dypeste hensikter virkeliggjøres når vi elsker Gud og vår neste, ikke halvveis og lunkent, men «av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand.» (v.27). Hvorfor tror du/dere det er så avgjørende at nettopp dette er hensikten med våre liv?
  • Prøv å sette ord på forskjellen på å rettferdiggjøre seg selv og det å bli rettferdiggjort.
  • Min neste – tenk over og prøv å finne noen som du kan være en neste for. Hva kan du praktisk gjøre for denne, for disse du tenker på?
  • Hvordan kan den barmhjertige samaritans gjerninger være til inspirasjon for oss?
Powered by Cornerstone