Skifte kanal i hodet
Det var verken sorg eller glede i ansiktet, men helst et litt bittert drag som røpet hva hun tenkte.
En dag kom en prest forbi, og han kunne ikke la være å merke seg tårene hennes. Han så navnet på gravsteinen og spurte forsiktig: «Hadde du et godt forhold til Georg?»
Det kom en flom av tårer, og kvinnen svarte: «Nei, han hadde elendige spisevaner og døde altfor tidlig av overvekt. Jeg laget sunne og velsmakende måltider til ham, men han nektet å spise dem. I stedet foretrakk han snacks med mye fett, masse salt mat og søtsaker.»
«Det virker som du stadig er sint på Georg?» spurte presten stille.
«Ja, det skal være sikkert,» svarte enken. «Hvorfor gjør han dette mot meg? Jeg kan fremdeles se ham for meg, der han sent på natten sitter ved kjøkkenbordet og spiser et fetende smørbrød.»
«Jeg kan ikke innse at dette kan skade deg noe mer, Maria,» sa presten. «Det er du som ikke vil skifte kanal inne i hodet ditt.»
«Skifte kanal? Hvordan kan jeg gjøre det?»
«Du kan prøve å tilgi ham for de avgjørelsene han tok gjennom livet. Akkurat nå ser det ut til at sinnet ditt er i ferd med å legge deg for tidlig i graven sammen med ham.»
Det var tydelig at disse ordene vekket Maria til å innse hvordan hun holdt fast ved sinnet mot ektemannen, og at hun ikke ville tilgi ham. «Jo, jeg er visst stadig bitter på Georg,» tenkte hun for seg selv. For noe svar eller noen unnskyldning fra Georg kunne hun likevel ikke få.
Da det var gått en tid, hadde hun virkelig klart å skifte kanal oppe i hodet. «Å Gud i himmelen,» sukket hun, «hvordan kunne jeg være så ond og dum og være så bitter på ham som ligger i graven?»
Presten og Maria snakket mer sammen, og Maria ble ikke så ofte å se på kirkegården lenger.
Etter en tid traff presten Maria igjen. Da var hun med og hjalp til på et velferdssenter for eldre, der hun kokte næringsrik middag til dem som hadde lave inntekter eller som ikke var flinke til å spise alene.
Denne fortellingen som skal være helt sann, fikk meg til å tenke videre på uttrykket «skifte kanal i hodet». Jeg tror det er veldig mye i det som psykologisk forskning sier om at tankene styrer handlingene våre. Og domineres vi av visse tanker, blir de stående i veien for at vi kommer oss videre i livet.
Tankene kan få en ny retning. Den kloke Salomo sa: «Som han tenker i sin sjel, slik er han.» Om onde mennesker sa han at «deres hjerte tenker bare på å ødelegge, og deres lepper taler bare om ulykke».
Det ligger en frigjøring i å kunne tilgi. Å bære på bitterhet, nag og hevntanker kan knekke gode mennesker. Gud er villig til å tilgi alt galt fordi Jesus har tatt ansvaret for syndene våre.
Går det opp for oss, kan tankene penses inn på en ny kurs. Et eksempel på en slik varm atmosfære som er skapt av tilgivelsen, finner vi i Bibelen Paulus skriver om Timoteus: «Han har brakt oss gode nyheter om deres tro og kjærlighet, og fortalt at dere stadig tenker på oss med glede og lengter etter å se oss igjen, slik også vi lengter etter å se dere.»
Den gode lengselen – tro og kjærlighet, gjensidig god omtanke, det er noe å rette sinn og tanke inn på.
OPM016
