Fra den mektige til den mektigste

Han kunne rekvirere Presidentens jumbojet når han måtte ønske. Han var en av president Richard Nixons mest betrodde medarbeidere. Charles Colson het han. Men da Watergate-skandalen begynte å rulle, ble han avslørt for uærlighet. Presidenten måtte gå av for å unngå riksrett, Colson ble idømt fengselsstraff.

Men det merkelige skjedde at Colson ble helt forvandlet. Han ble grepet av evangeliet, født på ny og fikk en tjeneste som forfatter, forkynner og leder i et kristent arbeid blant fengselsinnsatte: Prison Fellowship. 

Alt dette hendte på syttitallet. 

I dag vil jeg fortelle litt fra Colsons opplevelser fra nyere tid. 

En gang var han sammen med næringslivsledere i det sørlige USA. En mann vi kan kalle Anderson, var vertskap da nitten menn var sammen for å høre Colson holde foredrag. De var de mektigste mennene i byen sin, kledd i mørke dresser, konservative slips og hvite skjorter. Etter at Colson hadde talt, ble det åpnet opp for spørsmål. 

Det første spørsmålet lød: «Du har omtalt oss som ’syndere’. Du mener vel ikke egentlig det, gjør du vel? Du er da litt mer avansert enn å være en av disse fyrene som snakker om ild og svovel?» 

Colson svarte: «Faktisk tror jeg at vi er desperat syndige. Det som er inni oss, er ganske stygt. Vi fortjener helvete, og vi kommer dit hvis vi ikke tar imot Kristi offer for syndene våre.» 

Da reiste Anderson seg opp og sa: «Jeg skjønner ikke noe av dette. De fleste av oss her er gode mennesker, aktive i kirker. Vi ofrer oss selv for gode prosjekter i denne byen.» 

Alles øyne vendte seg mot Colson og ventet på hva han ville si. Han svarte: 

«Hvis du tror det, Anderson, og jeg liker ikke å si dette, for du vil sikkert aldri invitere meg igjen, – nettopp på grunn av alle dine gode gjerninger er du mer fjern fra Guds rike enn de menneskene jeg arbeider blant i fengslene, som er klar over syndene sine.» 

Det ble litt hosting og rasling med kaffekopper rundt i rommet. Spenningen var til å ta og føle på. 

Etter at alle hadde dratt sin vei, innbød Anderson Colson til å bli med ham til kontoret sitt en liten stund. «Colson,» sa han, «jeg har ikke det som du har, men jeg ønsker at jeg kan få det.» 

Etter noen få minutter knelte de begge ned der på kontoret for å be. Anderson ba om tilgivelse for syndene sine og overga livet sitt til Kristus. 

Colson vil si som mange andre aktive kristne, at den ondes største seier over oss er at vi er blinde for våre egne synder. 

Men Gud sier oss sannheten, at vi alle er syndere. Vi har et dødelig, åndelig virus i oss. Jesus Kristus er den eneste som kan helbrede. Han både kan og vil. Nøkkelen er å innrømme at vi er syndere, og at vi trenger frelse. 

Charles Colson gjorde tjeneste tett ved verdens mektigste mann, presidenten i USA. Han falt fra topp til bunn. Men det ble redningen for ham. 

Nå gjør han tjeneste for han som egentlig er den mektigste, Jesus Kristus. 

Jeg synes det er et oppmuntrende, sant eventyr om forvandling. 

OPM043

Powered by Cornerstone