Hverdagsfristelser

Replikkene er hentet fra et underholdningsprogram, men har jo et poeng: 

Enkelte steder er farligere enn andre. Én ting er ytre skader vi kan få. Noe annet er indre skader, skader på sjelen. 

Når vi står i fare for å få skader på sjelen, snakker vi om fristelser. I dag vil jeg kort nevne seks fristelser du bør passe deg for. 

Det ligger ikke noen anklage i det jeg sier. Du fristes ikke fordi du er ond, men fordi du er et menneske. Og som menneske har jeg ansvar for hva jeg sier ja til, og hva jeg sier nei til. 

Første fristelse: Misunnelse. Det er det motsatte av å vise kjærlighet. Er jeg kjærlig og god, ønsker jeg det beste for andre. Når jeg er misunnelig, ønsker jeg andres gode ting for meg selv. Misunnelse fører til sladder og hat, til onde handlinger og ord. 

Er du misunnelig? Be Gud vende misunnelsen til glede over at han eller hun har fått noe godt. 

Andre fristelse: Mismot. Hvis du studerer Det nye testamente, vil du aldri finne at Jesus var mismodig, selv om han nok kom nær det da han fant disiplene sovende da de egentlig skulle stå sammen med ham i bønn. Og han har all grunn til å være mismodig når menneskene han har skapt, ikke vil ha noe med ham å gjøre. De hyllet ham på palmesøndag, men korsfestet ham på langfredag. Blir vi motløse, får vi lyst til å gi opp. Veien blir for tøff, vi får lyst til å finne en lettere vei. Løsningen er å vende seg til ham som sa: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder.» 

En tredje fristelse er: Sinne. Det kan komme som en flodbølge som plutselig fyller båten vår. Men ofte begynner sinnet med en ulming av vrangvilje som venter på å bryte ut i full flamme. Og når den får fart på seg, er den vanskelig å kontrollere. Bibelen sier: «Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.» 

En fjerde fristelse er kritikksyke. Den er i slekt med misunnelsen og sinnet, men er mer tildekket. Kritikksyken dukker andre ned for å løfte opp oss selv. Snart klarer vi ikke å holde den for oss selv, men den forvandles til sladder og mye annet. 

Her har vi enda noe å be om: At Gud tar fra oss den kritikksyke holdningen og gir oss et takknemlig hjerte, som har overskudd til å rose andre. 

En femte fristelse: Et sinn som ikke vil tilgi. Sinne er ofte noe kortvarig, men et sinn som ikke vil tilgi, er noe langvarig. Å si: «Jeg kan tilgi, men jeg kan ikke glemme» er en måte å si at «Jeg vil ikke tilgi». 

Det eneste og varige grunnlaget for tilgivelse overfor andre er det faktum at Jesus Kristus tilga oss. Tilgivelsen springer ut av Guds tilgivelse overfor menneskene. Den viste han ved Kristi kors og oppstandelse. «Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss,» sier Bibelen til den som tar imot og tror dette ordet. 

En sjette fristelse til slutt: Å få lyst på en mann eller kvinne som ikke er din ektefelle. Gud har skapt oss med de seksuelle lystene for å føre slekten videre og for å styrke båndene mellom to i et ekteskap. Dette er så viktig at den onde gjør hva han kan for å forkludre det. 

Jesus sier: «Ingen kan tjene to herrer.» Det er umulig å tjene både lysten i vår onde natur, og tjene Jesus Kristus samtidig. 

Jesus lærte oss å be en bønn: «Led oss ikke inn i fristelse.» Nå oversettes det: «La oss ikke komme i fristelse.» 

I dag vil jeg oppildne deg til å stå imot de hverdagsfristelsene du møter. Ta inn i deg rikelig av det som er over deg, så viker du ikke så lett for det som er omkring deg. 

OPM044