Hva skal vi gjøre med skuffelser?

Har du hørt noen si det slik? Hva setter vi som merkelapp på en slik følelse? 

Skuffelse. Er du blitt skuffet for noe i det siste? Skuffet over noe som ikke gikk som du ønsket? Skuffet over noen som sviktet deg? Forventninger som ikke ble oppfylt? Ønsker som falt i fisk? Er du blitt desillusjonert? 

Er du blitt skuffet, er det ikke dumt å rette søkelyset først mot seg selv. Hadde jeg helt urealistiske forventninger? Er jeg fleksibel nok? Er jeg åpen nok overfor overraskelser, som kan vise seg å være kjempegode? 

Eller ser jeg for firkantet på ting? Jeg må jo ha plass til at andre gjør ting annerledes enn jeg hadde likt, at jeg selv kan være blind på enkelte områder, og at jeg stadig trenger å øve meg på å være tolerant og vidsynt. 

Overfor skuffelser er det veldig fruktbart å lære av Jesus. Ved flere anledninger ble han svært skuffet, og han kunne faktisk gi uttrykk for det. Slik var han tydelig og ærlig. 

Men han lot ikke skuffelsene rokke ved det målet han hadde for livet sitt, den oppgaven han var satt av Gud til å gjøre. Jesus var helt sikkert skuffet over den rike unge mannen, som hadde et så stort potensial, snudde ryggen til ham og dro sin vei, fordi han var bundet av alt det han eide. 

Jeg har lyst til å gi videre fire råd når du er blitt skuffet, råd for hvordan du kan ha kontroll over følelsene dine, og vende det vanskelige til noe positivt. 

1. Samme hva som hender deg: Prøv å holde et jevnt humør utad, selv om du kanskje innvendig er sint eller sorgfull. De vanskelige følelsene kan du få hjelp med ved å betro dem til Gud og kanskje en nær venn eller sjelesørger. 

2. Unngå å bli så styrt av følelsene at du ikke kan se at problemet kan ha flere sider, og at andre også kan ha rett ut fra sine forutsetninger. 

3. Husk at du kanskje ikke er den eneste som nå opplever skuffelse. Den personen som har skuffet deg, kan kanskje ha det like vanskelig som du, men sliter med å dele følelsene sine overfor deg. 

4. Skuffelser kan vise seg i annen omgang å bli til velsignelser, fordi Gud svært ofte pakker inn det beste i det som i første omgang virker vanskelig. 

Bibelen ber oss om å ta det litt med ro når vi møter skuffelser, og heller løfte blikket mot Gud. For «tålmodigheten virker et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt». 

Du kan være sikker på at selv om du føler Gud har forlatt deg, så har han ikke det. Han arbeider med deg og de forholdene du lever under. Noe kan vi ikke forstå før visse ting blir tatt fra oss. 

Skuffelser kan gi deg følelsen at ingen bryr seg om deg lenger, og at det er ingen som har omsorg for deg. Da skal vi huske at mange er tynget ned av sine mange oppgaver, og så har vi lett for å gi dem skylden for ting de ikke har kontroll over. 

La ikke skuffelsene ødelegge vennskap eller familiekontakt. Det kan hende at de skrammer og sår du har fått, kan hjelpe deg til desto bedre å lindre andres sår og skrammer. 

Bibelen har noen gode ord til deg, enten du akkurat nå kjenner deg skuffet eller ikke: «Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede! Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet og tålmodighet, så dere tåler hverandre og tilgir hverandre dersom en skulle ha noe å anklage en annen for. Likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre. Men over alt dette, ikle dere kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd. La Kristi fred råde i hjertene deres! Til den ble dere jo kalt i det ene legeme. Og vær takknemlige!» 

OPM047