Temme tungen

En fabel handler om flaggermusen. Den visste ikke riktig hva slags vesen den var. Først holdt den seg til musene, men de kikket på den og hvisket: «Hva vil du her? Du har vinger. Fly heller til fuglene, der hører du hjemme.»

Så gjorde flaggermusen det. Men straks skrek fuglene: «Hva er du for en fyr? Hva vil du her? Du er jo ikke noen fugl, du har lange ører og pels. Du hører vel heller hjemme blant musene.» 

Den ulykkelige, lille flaggermusen ble helt forvirret og nervøs, og derfor, sier fabelen, fikk flaggermusen sin urolige måte å fly på. 

De gamle fablene vil lære oss noe. Det går an å mobbe bort sarte sjeler så de blir helt nervøse. Den skarpe tungen er et dødelig redskap, som det er lett å misbruke. 

Visste du at tungen er den kraftigste muskelen i kroppen? I hvert fall i forhold til størrelsen. Og ikke noe redskap på kroppen er så lærevillig, myk og fleksibel som tungen. Den kan forme gode ord som skaper gode ringvirkninger. Den kan like gjerne bringe onde ord som stjeler livsmot og sprer sladder. 

Tungen, som dessuten hjelper kroppen til å tygge, smake og svelge, er fryktelig ustabil. «Tungen er en ild, sier Bibelen, ... et ustyrlig onde, full av dødelig gift.» 

Ustyrlig betyr at den ikke er så lett å temme. Vi kan trene en Flipper og en Lassie. Vi kan trene falker til å lande på håndleddet eller duer til å bringe meldinger, hunder til å hente tøflene og elefanter til å stå på rullende baller, tigre til å sitte på krakker og krokodiller til å snu seg rundt og bli klødd på magen. 

Men tungen? 

Den er umulig å dressere! «Tungen gransker mat og spiserier, gransker mindre alt den sier.» 

Jeg har lest et dikt som lyder slik: 

En kule kan rikosjettere og treffe din nærmeste venn,
atombomber kan eksplodere og lemleste kvinner og menn.
Et eneste ord sagt i sinne, et eneste strøk av en penn
kan såre den edleste kvinne og drepe de tapreste menn. 

Mange har falt for sverdet, men mange flere har falt for onde tunger, er det sagt. 

I Bibelen står disse kloke ordene: «Den som vil elske livet og se gode dager, han skal holde sin tunge fra ondt og sine lepper fra svikefull tale.» 

I Skriften leser vi også at en av de fromme ba: «Jeg vil vokte mine veier så jeg ikke synder med tungen. Jeg vil legge munnkurv på min munn ...» 

To gode råd når det gjelder snakkingen vår: 

– Tenk først. Ta et ørlite sekund til å etterprøve det du er i ferd med å si: Er det godt, er det positivt, fører det oss fremover? 

For det andre: – Snakk mindre. Folk som skravler altfor mye, kan få vansker med å holde på venner. De irriterer. Jo, vi kan ha mye å be om tilgivelse for. 

I Bibelen står det noe merkelig om fremtiden: «Hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.» 

Når alle en gang skal si med overbevisning at Jesus er Herre, så er det kanskje ikke så dumt å trene tungen til å si det også nå – når det passer inn i hverdagen? 

OPM051

Powered by Cornerstone