Målbevisste mødre

Hva er hemmeligheten bak historiens store personligheter? Det kan være mange hemmeligheter. Men i mange tilfeller tror jeg hemmeligheten var moren til den store berømtheten.

Ta for eksempel brødrene John og Charles Wesley, den ene grunnlegger av den verdensvide metodistkirken, den andre en stor salmedikter, med fem tusen skrevne salmer. 

En annen bror, Samuel, var en meget lærd prest innen den anglikanske kirken. Og en av døtrene, Martha, var med i den indre kretsen til den berømte leksikografen dr. Samuel Johnson. 

En nøkkel til å forstå deres storhet er å lære å kjenne deres mor, Susanna Wesley

Hun fødte 19 barn, ti av dem vokste opp og ble voksne. 

Susanna drev hjemmeskole for barna sine mens de var på de laveste trinnene. 

Guttene i familien ble så godt forberedt gjennom mors undervisning at de kunne komme inn på Universitetet i Oxford bare 16 år gamle, med bare ett års forberedende skolegang. 

I et brev Susanna skrev til sønnen John, fortalte hun om forholdet til barna sine. «Jeg bruker så mye tid jeg kan hver kveld for å snakke med hvert enkelt barn hver for seg. Mandag snakker jeg med Molly, tirsdag med Hetty, onsdag med Nancy, torsdag med Jacky, fredag med Patty, lørdag med Charles, og med Emily og Suky sammen på søndag.» Hvert barn hadde altså sin egen dag. 

En gang da den berømte sønnen John strevde med en vanskelig situasjon, skrev han til moren: «Kjære mor, jeg skulle gjort mye for å få en torsdag kveld!» 

Med så mange barn var det nok ikke lett å få tid til stillhet og fornyelse for Susannas egen del. Men hun visste råd. Midt i en travel dag kunne hun trekke forkleet opp over hodet og få ro. 

Når forkleet gikk opp på den måten, visste barna at mamma ba til Gud og leste Bibelen, så da fikk hun være i fred. 

Men la oss forflytte oss fra 16 og 17-hundretallets England til det 20. århundres Hedmark, der den folkekjære dikteren Hans Børli vokste opp på en husmannsplass i skogen. Hans Børli skrev om sin mor: 

Der satt du i ei lågloftet stue
midt i rimfrostvinteren,
tett innåt et vindu
hvor roser av blomsterpapir lyste
i fóringen av sammenrullet bomull
mellom ytter- og innerrutene.
Skjønt slitte og ru av tungt arbeid
var hendene dine forunderlig
reine og fornemme
der varsomt de vendte blad i
den store boka.
BIBELEN sto det på permen
med avflasset gullskrift.
Så hylte en gris,
så kokte ei gryte over,
så grét en unge etter mat.
Da la du et julekort inn til bokmerke
for å finne-att rette stedet
om det vart ei stund ledig
ved påsketider en gang, 

skrev Hans Børli.

OPM069 

Powered by Cornerstone