Gjør rynker vondt?

Et ektepar – i en vits – hadde dobbelt jubileum. Begge feiret sekstiårsdag og førti års bryllupsdag. I løpet av deres stille kveld sammen viste en fe seg for dem og sa: «Fordi dere har vært et så elskverdig par gjennom alle disse førti årene, vil jeg innvilge et ønske fra hver av dere.»

Feen pekte tryllestaven mot kvinnen først. Siden hun var en trofast og snill hustru, ønsket hun seg en gratis båtreise til en romantisk øy for seg selv og sin elskede. Svisj! Straks hadde hun billettene i hånden. Hun hvinte og strålte av glede. 

Så vendte feen tryllestaven mot ektemannen for å gi hva han ønsket seg. Mannen trakk feen til side og hvisket: «Ærlig talt ville jeg ønsket å ha kona mi tretti år yngre enn jeg er.» Feen rynket på nesen, veivet med tryllestaven og – puff! Plutselig var han nitti år gammel. 

Er ungdom og skjønnhet det største man kan ønske seg? Hva er virkelig verdifullt? 

En sju år gammel jente satt på fanget til bestemor. Den lille klappet bestemor forsiktig på kinnet og på pannen, og bestemor sa: «Dette er rynkene mine. De betyr at jeg er i ferd med å bli gammel.» Jenta spurte: 

«Gjør rynker vondt?» 

For et dypt spørsmål! Det handler om mer enn rynkene. Det dreier seg om det å bli eldre. 

Alle normale mennesker ønsker seg et langt liv. Men det er ikke stas å bli gammel. Er det ikke morsomt? Er det ydmykende? Bør vi se frem til å bli gamle, eller være redde for det? Skal vi skryte av det eller unnskylde oss for det? Gjør rynker vondt? 

Sikkert er at vi lever i en kultur som dyrker ungdom og skjønnhet. 

En mann spaserte langs stranden sammen med et barnebarn, og der traff de en kjenning av mannen som var fryktelig sur og misfornøyd. Han var blitt gammel og kroket, og det verste var at han hadde blitt lettere rammet av solstikk. 

Gutten som var med bestefar, fikk ikke med seg alt de to eldre mennene snakket om. Da de senere gikk alene sammen, vendte gutten seg til bestefar og sa: «Jeg håper du aldri blir stukket av solnedgang.» 

Kanskje vi alle bør leve i det håpet: At vi ikke blir stukket av solnedgangen. Hvis vi har med Gud å gjøre, har han stor respekt for de eldre. Bibelens verden verdsetter de grå hår. Gud lærer oss å se på fremtiden med glede og forventning. 

En kristen vet at det beste alltid ligger foran. 

Om Abraham står det at han «døde i god alderdom, gammel og mett av dager». Det betyr: Det kommer en tid da en føler seg mett av dagene, da kan en komme til å bli fornøyd med alderdommen og rette blikket fremover. 

Enn så lenge gjelder løftet fra Gud i Bibelen, til alle som tror på ham: «Like til deres alderdom er jeg den samme, og til dere får grå hår, vil jeg bære dere. Jeg har gjort det, og jeg vil fremdeles løfte dere, jeg vil bære og redde dere» (Jes 46,4).

OPM075

Powered by Cornerstone