Hevn gir lite

De tre skinnkledde karene gikk bort til ham, tok fra ham maten, kastet den i søpla og flirte ham opp i ansiktet. 

Sjåføren sa ingenting, betalte for seg og gikk. 

En av de tre motorsyklistene ergret seg litt over at de ikke hadde fått provosert sjåføren til en krangel, så han sa til serveringsdamen: «Han var ikke mye til mann!» 

Hun svarte: «Han er ikke mye av en sjåfør heller. Jeg så han nettopp kjørte over tre motorsykler ...» 


Hevnen er søt, sier vi gjerne. Men er den egentlig det? Ikke sjelden må vi tenke over spørsmålet: Hva skal vi gjøre når vi blir utsatt for urett? 

Det kristne svar har alltid vært: La samfunnet sette grensene for uretten. La fellesskapet ta seg av dom og straff. Hevn deg ikke på egen hånd. I mange tilfeller kan godhet, tilgivelse og tålmodighet løse konflikten. 

Jesus satte en forbløffende standard da han sa: «Dere har hørt det er sagt: Øye for øye, og tann for tann! Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen føre sak mot deg for å ta din kjortel, så la ham også få kappen! Og om noen tvinger deg til å følge ham én mil, da gå to med ham!» 

Dette er motkultur til tusen, en etikk som i gammel tid satte en stopper for selvtekt, blodhevn og endeløse stridigheter. Men tro ikke at verden er blitt stort bedre siden den tid. 

For i samme grad som kristendommen blir drevet ut fra sinn og tanker, kommer hevntanken inn igjen. 

Vi ser at på nytt blir mennesker opptatt av å ta vare på sin ære, sette seg i respekt og slå tilbake. Destruktiv aggresjon slippes løs. Den blir desto verre når folk opptrer i en ansvarsløs flokk, en mobbeflokk som kan ty til lynsjing. 

Verden har alltid tenkt og handlet ut fra prinsippet om at et spark fortjener et vel så hardt spark tilbake. 

Bibelen sier til dem som vil gå i fotsporene etter Jesus: «Hevn dere ikke selv, mine kjære, men gi rom for vreden [det vil si: Guds vrede]. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg vil gjengjelde, sier Herren.» 

Det er Gud selv som ut fra sin allmakt, sin allvitenhet og sin rettferdighet skal gjenopprette rettferdigheten her i verden. 

Det er knapt noen drivkraft i hjertet som kan binde så sterkt, love så mye og gi så lite positivt som hevntanken. 

Så er det også få ting som kan sette mennesker til de grader i frihet som når de klarer å tilgi og lar nåde gå for rett.

OPM097