Julens biskop Nikolas

For om lag 1700 år siden levde en mann som het Nikolas i havnebyen Myra i det nåværende Tyrkia. Faren til Nikolas het Eufemius. Han var rik og kjent for å bruke de materielle verdiene sine til beste for andre.

Eufemius og kona Anna hadde vært gift i mange år og regnet med at de ikke ville få barn. Men så kom Nikolas til verden, og han ble ordinert til prest. Ikke lenge etter døde foreldrene. Dermed arvet den unge presten farens store formue. Han hadde allerede arvet farens gavmildhet. Dermed ga han etter hvert bort alt han eide, til fattige og trengende. Men han var opptatt av ikke å drive reklame for de gode gjerningene. 

Det fortelles at en gang kom Niklas gående gjennom gatene i Myra. Da fikk han høre innenfra et hus at noen gråt. Da han stanset for å lytte gjennom det åpne vinduet, skjønte han at tre søstre gråt fordi de kom til å bli solgt som slaver. Faren hadde ikke råd til å betale brudepenger for dem, og da var slaveri den eneste muligheten. Nikolas dro hjem og fant en tøypose og fylte den med gullmynter. I all hemmelighet kastet han sekken gjennom vinduet der den fattige familien bodde. Stor var gleden da de fant pengene og kunne slå fast at de rakk til en god medgift. Den gode gjerningen var gjort i hemmelighet, men det gikk ikke lang tid før hele byen var sikker på at Nikolas sto bak gaven. Han var jo så gavmild, og det var ikke mange i byen som kunne gi slike gullmynter. 

Folk var ikke i tvil om hvem de ville ha til biskop i Myra. Men Nikolas hadde ikke for store tanker om seg selv, så han vegret seg for oppgaven. Prestene og munkene ble enige om å velge til biskop den som kom først til kirken for å be sin morgenbønn. Noen våket og passet på hele natten for å se etter, og det ble Nikolas som kom aller først for å be. Dermed var valget avgjort. 

En fortelling skildrer en vakker gjerning av Nikolas. Det ble stor matmangel i byen. Alle sultet. Da la et skip til land, det var keiseren som eide det. Skipet var fylt av korn som skulle til det keiserlige hoffet i Roma. Folk la press på Nikolas, at han måtte få mannskapet til å gi dem kornet, slik at de ikke døde av sult. Men mannskapet var redde for å komme på kant med keiseren. Da tok Nikolas på seg bispekåpen sin og gikk om bord i skipet. Han sa: «I Jesu Kristi navn befaler jeg dere å losse alt kornet her. Når dere så kommer til Roma, vil skipet være like fullt som da dere kom hit.» Det gikk som han sa. Innbyggerne i Myra fikk nok mat, og keiseren i Roma fikk det kornet som var beregnet på ham. 

På 300-tallet e.Kr. ble det forfølgelser av de kristne under keiser Galerius Valerius Maximinus. Biskop Nikolas ble fengslet i 310 og mishandlet på en grov måte. I år 325 skal han ha deltatt på kirkemøtet i Nikea. Der kunne alle se at han bar merker på kroppen etter torturen. 

Han døde den sjette desember en gang like før 350. Alt det vakre som fortelles om Nikolas, gir inspirasjon til å være hellig og god. Han ble den viktigste forløperen for julenissen, som i våre tradisjoner har en slags rød bispekåpe på seg. Nå er julenissen et symbol på det kommersielle ved julen. Men det går an å tenke på ham som et forbilde i fromhet og gavmildhet. 

OPM686
 

Powered by Cornerstone