Sølvkoppen og nytt liv

En av verdens store forskere var kjemikeren Michael Faraday, som levde på sytten- og attenhundretallet. Assistenten hans gjorde en skikkelig tabbe en dag.

Han mistet en verdifull sølvkopp ned i et kar med sterk syre. Koppen ble raskt oppløst av syren, og assistenten ble fryktelig lei seg.
 
Men Faraday visste råd. Han mestret kjemikunsten. Han blandet et stoff i karet, og etter kort tid hadde alt sølvet samlet seg på bunnen. Han fisket opp den uformelige klumpen, sendte den til en dyktig sølvsmed, og etter få dager var det laget en ny kopp, minst like blank og fin som den som hadde falt ned i syren.
 
Når mennesker kan få til noe slikt som dette, kan vi da tvile på at Gud kan få til noe enda mer fantastisk?
 
Gud kunne reise Jesus Kristus opp fra de døde. Jesus døde virkelig. Kroppen var i ferd med å gå helt i oppløsning i det varme klimaet. Men på den tredje dagen ble han levende og møtte disiplene. Bibelen forteller at han stod selv «midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere! Men de ble forferdet og fylt av frykt, og trodde det var en ånd de så. Han sa til dem: Hvorfor er dere forferdet? Hvorfor stiger tvilende tanker opp i deres hjerter? Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv! Rør ved meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har. Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter. Men da de ennå ikke trodde for glede, og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her? De gav ham da et stykke stekt fisk og noe av en honningkake. Og han tok det og spiste det mens de så på.»
 
Dette var noe mer enn en sølvkopp som ble oppløst i syre, og som ble smidd til en ny kopp. Død ble til liv. Håpløsheten ble vendt til et evig håp.
 
Ateisten Ernest Renan sa at «dere kristne lever på duften fra en tom vase.» Han tenkte på den tomme graven som en tom vase. Men nei, jeg vil si vi lever på noe sterkere, en levende blomst i vasen. Bibelen forteller at Jesus sto fram og spiste frokost, stekt fisk og en honningkake, med sprell levende fingre. Det ble en virkelig oppstandelse fra de døde, et nytt liv, med hele kroppen og alle funksjoner i fullkommen drift. Det var et samsvar mellom det gamle og det nye, de kunne kjenne ham igjen, men likevel et helt nytt liv. Å gjenskape en oppløst sølvkopp kan mennesker få til. Å vekke liv av døde kan bare Gud få til.
 
Jesus sa: «Fred være med dere! Men de ble forferdet og fylt av frykt, og trodde det var en ånd de så.» Vi kan også føle usikkerhet og frykt overfor alt det merkelige og ukjente. Men Jesus vil si: Det er ikke noen grunn til å være redde eller kretse om tvilende tanker. De ordene Jesus gjentok aller mest etter at han var stått opp fra de døde, var en hverdagslig hilsen til alle som synes det er vanskelig å fatte: «Fred være med dere.» 
 
Du har hørt om filosofen Sokrates. Han la vekt på å mestre kunsten å dø. Men Kristus gjorde noe helt annet: Han overvant døden som den siste fiende. Derfor er det så stor forskjell på filosofene og Kristus. Mennesker kan bare få et realistisk forhold til døden. Kristus gir oss et virkelig liv og et evig håp.

OPM404
 

Powered by Cornerstone