Fanget av tingene

Tegneseriefiguren Kathy er fremstilt i en scene der hun kikker på alle de tingene hun har samlet seg.

Hun sier: «Safaridrakt som aldri vil komme i nærheten av en jungel. Aerobicfottøy som aldri vil sette sine føtter i en treningstime for aerobic. En klokke for dypdykking som aldri vil bli våt, nøkkelen til et firehjulskjøretøy som aldri vil oppleve en motbakke, magasiner for arkitektur som jeg aldri leser, fylt med møbler som jeg ikke liker, finansiell strategisoftware som jeg ikke engang vet hvordan virker, lenket til en sjekkbok som jeg har mistet. En kunstplakat fra en utstilling jeg aldri gikk på, av en kunstner jeg aldri har hørt om.» 

Med et tomt blikk sier hun til slutt: «Abstrakt materialisme har kommet over meg.»
 
Ja, Kathy hjelper oss til å tenke: Hva lever vi egentlig for? Hva slags liv får vi egentlig når tingene tar oss til fange?
 
En familie jeg leste om, bor på sørlige breddegrader i USA, og har satt opp et slags fuglebrett, nærmere bestemt et matsted for kolibrier. Denne fôringsstasjonen samlet fort en mengde av de festlige og fargerike småfuglene som ikke er stort større enn insekter. To, tre eller fire fugler kunne være opptatt samtidig med å spise. Og fôringskassen ble etterfylt hver dag.
 
Men plutselig ble det nesten slutt på trafikken. Nå ble det nødvendig å etterfylle bare én gang i uken. Snart ble det klart hvorfor besøkene tok slutt. En hannfugl hadde tatt over fôringskassen som sin private eiendom. Han var nå den eneste kolibrien som spiste der. Han spiste seg god og mett, og så satte han seg i et tre like ved, og derfra gikk han til angrep på enhver kolibri som nærmet seg fôringskassen hans. Vokteroppgaven opptok hvert eneste minutt av hans våkne tid. Han var en meget effektiv vakt. De eneste gangene andre kolibrier kunne bruke fôringskassen, var når denne selvoppnevnte eieren var opptatt av å jage bort en eller annen inntrenger. 
 
De som hadde satt opp fôringskassen, fikk en verdifull lærdom. Når en kolibri gjorde krav på et eierforhold i forhold til matlageret og hevdet sine eksklusive rettigheter, mistet han faktisk sin frihet. Han var ikke lenger fri til å komme og gå som han ville. Han var bundet til arbeidet med å vokte fôringskassen, sine private ting. Han ble eid av det han eide.
 
Tenk hvor stor frihet vi får når vi ser på tingene, ikke som noe jeg eier og skal vokte for enhver pris, men noe jeg disponerer og har til låns så lenge jeg trenger dem! 

For å få et mer avslappet forhold til alt jeg har, kan jeg stille noen kontrollspørsmål: Hvor lenge vil det vare, det jeg har? Møll og rust tærer, tyver stjeler. Hva gjør tingene med hjertelivet mitt? Hjertet har lett for å følge pengene og oppslukes av verdiene. Hva slags prioriteringer har jeg? Har jeg noen viktige, overordnede mål for livet mitt? Er det viktig for meg å bevare min sjel og mitt forhold til Gud? 

Jesus sa disse viktige ordene: «For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?»

OPM405
 

Powered by Cornerstone