Adopsjonen opphevet
Men når mennesket gjør seg til herre over dette og skalter og valter med naturen, blir det lett både mindre ærefrykt for livet og respekt for barnet som et selvstendig individ med alle rettigheter.
Disse tankene gjør jeg meg fordi jeg leste om foreldreløse Jade, en liten pike fra Sør-Korea, som syntes å ha blitt født under en lykkelig stjerne. Da hun var fire år gammel, ble hun adoptert av en hollandsk diplomat og kona hans. Da kom Jade inn i en familie som allerede hadde to barn, som var deres egne biologiske barn. Fremtiden syntes lys for Jade, som ble med familien både til Indonesia og Hong Kong.
Men Jades nye foreldre glemte å søke om hollandsk statsborgerskap for det nye barnet sitt. Derfor ble Jade brakt til et sosialkontor i Hong Kong med meldingen om at de ikke lenger kunne ta ansvar for det utenlandske barnet. De ville ikke kjempe gjennom at hun skulle få hollandsk statsborgerskap, for de følte at Jade var «følelsesmessig tilbakestående», som de sa. Kort sagt: Jades foreldre sendte i retur det adopterte barnet sitt. Som nyhetsartikkelen beskrev det: Jade ble byttet inn som et uønsket slips til jul. Ja, den hollandske avisen De Telegraaf skrev at barnet ble avvist som et stykke kjøkkenavfall.
Nå har ikke jeg kjennskap til alle sider ved saken, jeg kjenner ikke andre navn enn Jades, og vi vet ikke om hun fikk et enda bedre hjem enn før. Det er ikke noe poeng å dømme i øst og vest.
Vi bør tenke gjennom vårt syn på barn og det store ansvaret vi har for de hjelpeløse. Likevel vil jeg peke på noe annet. Pastor Ken Klaus, som har pekt på nyheten om Jade, understreker den sannheten at vi som Guds barn har et viktig emne å være takknemlig for. Far i himmelen adopterte oss som sine barn ved Jesus Kristus. Da kan det ikke falle ham inn å sparke oss ut av familien fordi vi stadig er skrøpelige, følelsesmessig tilbakestående, ja, mangelfulle på så mange områder. På grunn av Jesu fødsel, hans liv, lidelse, død og oppstandelse er vi blitt adoptert inn i Frelserens familie, som er bygd på troen som tar imot gaven. I denne nye familien kan ikke mørkets makter gjøre krav på oss. Det er veldig sunt at vi innrømmer at vi er ikke hans beste barn. Vi faller, vi er ulydige. Men i stedet for å returnere oss til sosialkontoret, vil vår himmelske Far gang på gang tilgi oss alle overtredelser og svakheter.
I brevet til Galaterne skriver Paulus om en tid da tilhørerne hans var i et slaveforhold til en streng oppdrager. «Men,» skriver han, «nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren. Alle er dere jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus.» Er du blitt adoptert av Gud, kan du ikke returneres. Her handler det om en avtale som er uoppsigelig fra Guds side.
OPM409
