Flyttet inn hos oss

Schizofreni er en alvorlig lidelse som rammer omtrent én prosent av befolkningen. Selve ordet betyr at en har en splittet tankegang.

De schizofrene mangler et realistisk forhold til virkeligheten og kan ha vrangforestillinger. De kan være tause eller overaktive, ha repeterende bevegelser eller fremstå som stivnet. Mange er innlagt på psykiatriske sykehus for lang tid, eller for hele livet.
 
En psykiater i New York som heter John Rosen, er blitt berømt for arbeidet sitt blant katatonisk schizofrene. Vanligvis oppholder leger seg borte fra pasientene sine når de ikke gir dem behandling. Men dr. Rosen flytter inn på psykiatrisk avdeling. Han har plassert sengen sin mellom sengene deres. Han bor der de må bo. Dag etter dag deler han livet sitt med dem. Han er oppriktig glad i dem. Når de ikke vil snakke, snakker ikke han heller. Det er som om han forstår hva som skjer. Det at han er der, sammen med dem, kommuniserer noe som de ikke har opplevd på mange år – en som forstår. 
 
Men han gjør noe mer. Han legger armene rundt dem og gir dem en klem. Han omfavner disse menneskene, som ofte er lite tiltrekkende, lite elskverdige, og av og til inkontinente. På den måten kan han oppleve å elske noen av dem tilbake til livet. Ofte kan det første ordet de sier, være bare «takk».
 
John Rosen er blitt kjent på verdensplan for sin imøtekommende forståelse og kjærlighet. Mange mennesker gjør i det stille en tilsvarende innsats med å ta seg av de utstøtte og marginaliserte. 
 
Men den aller fremste som har vist slike egenskaper, er Jesus Kristus. Han flyttet på en måte inn i avdelingen vår. Han plasserte sengen sin blant sengene våre. De som var der og fikk øynene opp for ham, rørte ved ham. Og de ble i neste omgang berørt av ham slik at de ble friskmeldt til et nytt liv. Det første de var i stand til å si overfor Jesus, var «takk».
 
Jeg mener ikke å snakke lettvint om alvorlig psykiatrisk sykdom eller helbredelse ved en omfavnelse. Men jeg ser så mange tegn, så mange pekere, i dagens hverdagsliv som peker mot en større og mer omfattende virkelighet. Og en slik peker kan være en lege som gjør noe mer enn det som ventes.
 
Den greske filosofen Platon påsto at «aldri kan menneske og gud møtes». Og Celsus, som gjorde narr av tanken om Gud som en Far, påsto at «Gud er av sted bortenfor alt». Ja, slik tenker de fornuftige.
 
Men slik tenkte ikke Jesus. Han var Guds Sønn som steg inn i vår verden, inn i vår avdeling, delte våre kår. Som det er sagt: «Han er blitt en av oss – derfor vil han frelse oss. Han er en annen enn oss – derfor kan han frelse oss.»
 
På en måte er vi alle schizofrene, vi har et splittet sinn. Men blir vi overveldet av ham som kom til verden for å bli som oss, da ser vi ham i alt.
 
En dansk militær offiser som het Anton Levinsen hadde sikkert sett mye i livet sitt. Men etter hvert så han Jesu kjærlighet overalt, og han uttrykte det slik i en sang han skrev: «All verdens fagre skjønnhet Meg dårer ikke mer. Jeg ser jo ikke annet Enn ham hvor hen jeg ser.» 

OPM423
 

Powered by Cornerstone