Heltene i Bibelen

De går glipp av mye, alle de barna og voksne som ikke lærer om heltene i Bibelen. Fargerike og ufullkomne, storslåtte og skrøpelige, skaper heltene overveldende inntrykk. Og bak dem aner vi en tålmodig og kjærlig Gud.

I søndagsskolen lærte vi om David som danket ut Goliat. Vi levde med i spenningen da den kompromissløse Daniel ble kastet til løvene. Forbildene var nesten eventyrlige, men Bibelen forutsetter at de virkelig trådte frem i historien. 

Hvem kan glemme Elias på Karmel-fjellet eller Moses foran Rødehavet? Og så har vi Noa og arken, stjernen i alle kristne bildebøker for barn. Like populær er Jonas og den store fisken. Færre har hørt om Esekiel og dalen full av døde ben som ble levende. Mer kjent er nok Josef og hans fargerike kappe, Salomos visdom, han som imponerte dronningen av Saba. 

I siste del av Bibelen møter vi Paulus’ intellekt og hans omsorg for medarbeidere, Peters karisma og varme forkynnelse, Stefanus’ utrolige tapperhet. Alle sammen storslåtte troshelter. Men ikke så lett å identifisere seg med. For de fleste av oss er litt mer alminnelige.
 
I en betraktning av Ron Walters jeg har lest, peker han på noen bibelhelter som det er lettere å kjenne seg igjen i. De hadde sine spesielle gaver, de hadde ikke store slektstavler å vise til, men viste en hverdagstro likevel. De var Per og Pål og Trine og Lise i menneskers øyne, men store i Guds øyne. Og nå settes bibelkunnskapene på prøve:
 
Sifra og Pua er to jordmødre som våget å ikke lyde farao. De ville ikke ta livet av barn under fødselen. De var lojale mot en høyere instans.
 
Besalel var en «kunstforstandig mann», en arkitekt og avansert håndverker som Gud ga viktige oppgaver, blant annet å lage paktens ark.
 
Og har du hørt om Ehud, han som ble brukt av Gud fordi han var keivhendt? 
 
Samgar er nevnt i ett vers, men han rakk likevel å slå i hjel 600 filistere med en oksedrivers stav. 

Og så har vi Asa, sønn av gudløse foreldre, som likevel ble en gudfryktig konge. 

Vi bør ikke glemme Tykikus, som avleverte hellige telegrammer.

Alle disse var vanlige mennesker som trodde på en uvanlig Gud. Og hvorfor ikke? For Gud spesialiserer seg i å bruke det vanlige.
 
Han kunne bruke en babytåre til å bevege hjertet til faraos datter.
 
Han kunne bruke en hyrdestav til å gjøre mirakler i Egypt.
 
En stein og en slynge til å overvinne en hel nasjon.
 
Ei lita jente til å føre hærføreren Naaman til profeten Elisja.
 
En enke og et lite måltid av korn til å sørge for en profet.
 
Et barn for å lære disiplene ydmykhet. Et esel til å tale sannheten. Matpakken til en gutt til å gi mat til en folkemengde.
 
Og så overlot Mesteren til et dusin vanlige menn å spre evangeliet og grunnlegge menigheter i alle folk. Hva om de sviktet, glemte eller ga opp? 

Det samme kan vi spørre om når det gjelder dagens kristne, som skal følge på. 
 
Bibelens helter og Guds handlemåter gir oss mot og tro og håp.

OPM493
 

Powered by Cornerstone