Ikke ta et nei for et nei

En nyhetsmelding har fortalt om en familie av ender med andunger som hadde falt ned i en avløpsrist i byen Vancouver i Canada. Andemoren gjorde hva enhver mor ville gjort. Hun ba om hjelp fra en politibetjent som tilfeldig kom forbi. Moren til andefamilien bet seg fast i buksebeinet til politimannen som patruljerte i nærheten.

Politibetjenten skjøv til side det han antok bare var en nebbete gakk-gakk, men hun ga seg ikke, og grep fatt i buksebeinet en gang til da han prøvde å gå sin vei. 

Deretter vagget hun til en kloakkrist i nærheten, hvor hun satte seg ned og ventet til han kom etter for å finne ut hva som var i veien. 

Politimannen kom bort til andemor og fikk se åtte små andunger i sølevannet der nede. Nyhetsbyrået Reuters kan fortelle at politimannen fikk tatt bort den tunge metallristen ved hjelp av en kranbil, og så brukte de en stor grønnsaksil for å løfte andungene opp i sikkerhet. 

Mor og åtte barn dro så i retning av en dam i nærheten. Denne andemoren ble berømt fordi hun ikke tok et nei for et nei, men sto på til hun fikk hjelp. 
 
Tåler du overgangen fra en andefamilie i Canada til en beretning fra Bibelen, skal du få den her. 

For det var en annen mor som ikke ga seg før hun fikk hjelp. På den tiden Jesus levde på jorden, var det et kjølig klima mellom jødene og en gruppe som ble kalt kanaaneere. De holdt blant annet til i to kystbyer som het Tyrus og Sidon. Men også til disse områdene kom Jesus på besøk. 

Matteus forteller i evangeliet sitt om en kvinne som henvendte seg til Jesus og sa: «Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter plages ille av en ond ånd.» 

Var datteren syk? Ble hun plaget av demoner? De to tingene er i hvert fall ikke det samme. Bibelen skjelner, og det må vi også. Hvordan den onde ånden herjet med datteren, vet vi ikke. Men det handler utvilsomt om en nødssituasjon. 
 
I første omgang virket Jesus avvisende. Han svarte ikke et ord. Og disiplene hans mente de burde jage henne bort. Jesus sa at han var ikke utsendt til andre enn de som hørte til israelsfolket. 
 
Det var da kvinnen fra dette grenselandet begynte å ligne på andemor i Canada. Hun ga seg ikke. Hun sa: «Herre, hjelp meg!» Det Jesus nå sa, kan virke som toppen av avvisning. «Det er ikke pent å ta brødet fra barna og kaste det til de små hundene!» 

Hundene var på den tiden en betegnelse for hedningene – urene og lite tiltalende. Jesus setter kvinnens tro på prøve ved å kalle henne en liten hund, en valp av hedensk opprinnelse. 

Utrolig nok er kvinnen i stand til å følge opp med et smil: «Sant nok,» innrømmer hun, «men hundvalpene får jo lov å slikke opp mat fra gulvet når barna søler fra bordet!»
 
Det var ikke bare Jesus som ble imponert av en slik frimodighet og ydmykhet, det gjorde nok også de avvisende disiplene Hun viste en pågående iver som så smått på seg selv og stort på Jesus. «Kvinne, din tro er stor!» sa Jesus. «Det skal skje deg som du vil.» Og datteren ble frisk. 
 
Ikke vær redd for å tre frem for Gud når du har det vondt. Jesus er god. Han kan avvise i første omgang. Be om nåde og godhet fra Jesus, og ikke gi opp.

OPM496
 

Powered by Cornerstone