Bestefars gode navn

Bill og Gloria Gaither er godt kjent også i Norge for sin inspirerende kristne sang, og de fyller konserthallene når de kommer på besøk. I boken «Jeg gikk nesten glipp av solnedgangen» forteller Bill om en hendelse fra de første årene han var gift med Gloria.

 De underviste i en liten by i staten Indiana, der Bill hadde vokst opp, og de så seg om etter en tomt der de kunne bygge hus. 

Bill la merke til et område sør for byen, der kveg gikk og beitet fredelig. Han fant ut at området tilhørte en 92 år gammel pensjonert bankmann som het herr Yule. Han eide mye eiendom i området, og han sa det samme til alle som spurte: «Jeg har lovt bøndene at de kan bruke tomtene som beitemark for kveg.» 
 
Gloria og Bill besøkte ham i banken. Selv om han var pensjonert, jobbet han noen timer hver dag på kontoret. Han kikket på dem over brillene sine.
 
Bill presenterte seg selv og fortalte at de var interessert i å kjøpe hustomt. «Selger ikke,» sa han vennlig. «Har lovt bort tomtene til bøndene som beitemark.» 
 
«Jeg vet det,» svarte Bill, «men vi underviser i skolen her og tenkte at du kanskje var interessert i å selge til noen som planlegger å slå seg ned her.»
 
Han ble stram om munnen og stirret: «Hva var det du sa du het?»
 
«Gaither. Bill Gaither.»
 
«Hm. Er du i slekt med Grover Gaither?»
 
«Ja. Han var bestefaren min.»
 
Herr Yule la ned papiret han hadde i hånden og tok av seg brillene. «Interessant. Grover Gaither var den beste arbeideren jeg noen gang har hatt på gården min. Han ga meg et fullt dagsverk for en dags betaling. Og så ærlig. Hva var det du sa du ville?»
 
Bill sa det en gang til.
 
«La meg få tenke litt på det, så kan dere komme tilbake en gang det passer.»
 
Bill kom tilbake før en uke var gått, og den gamle herr Yule sa at han hadde fått taksert eiendommen. Bill holdt pusten. «Hvordan kunne det passe med 3.800 dollar? Ville det være okey?»
 
Det handlet om mange mål. Bill trodde prisen var per mål. Men nei, det var det hele. Og han fant ut at prisen vanligvis ville vært den tredobbelte. Bill Gaither var rask til å si ja takk.
 
Nesten tretti år senere spaserte Bill og sønnen hans rundt på den vakre og frodige eiendommen som en gang hadde vært beiteland. 

«Benjy,» sa Bill til sønnen sin, «du har hatt dette vidunderlige stedet å vokse opp på, ikke på grunn av noe du har gjort, men på grunn av det gode navnet til en oldefar som du aldri har møtt.» 
 
Det er sagt at «aldri har noen som bare levde et behagelig liv, etterlatt seg et navn verdt å huske». Det er gitt som et råd: «Meisle ditt navn i hjerter, og ikke i marmor.» 

Bibelen sier: «Et godt navn er mer verd enn stor rikdom. Å være avholdt er bedre enn sølv og gull.»

OPM500
 

Powered by Cornerstone