Forpliktelse og lettelse
En dag da hun hadde en avtale om å møte ham til behandling, ringte hun og sa at bilen hennes var gått i stykker. Dr. Peck tilbød seg å hente henne på vei til arbeidet sitt, men han la til at han måtte ta et besøk på et sykehus før han kom frem til kontoret. Hvis hun var villig til å vente i bilen mens han besøkte denne pasienten, kunne de ha sin avtalte time på kontoret etterpå. Det var greit for henne.
Da de kom til sykehuset, fikk han en idé som han la frem for henne. Han oppga navn på to av pasientene sine som var på rehabilitering der, og sa at de begge antakelig ville sette stor pris på et besøk av henne. Da de så møttes igjen, en og en halv time senere, var kvinnen glad og oppstemt følelsesmessig. Hun sa til dr. Peck at å foreta disse besøkene og prøve å muntre opp disse pasientene hadde gitt henne selv en opptur, og at hun følte seg skikkelig på høyden.
Dr. Peck svarte: «Vel, nå vet vi hva som kan få deg ut av depresjonen din. Nå vet vi hva slags behandling du trenger.»
Kvinnen svarte: «Du venter vel ikke at jeg skal prøve dette hver eneste dag, gjør du vel?»
Vel, en skal ikke vente så mye av psykisk syke. Men innvendingen «jeg skal vel ikke gjøre dette hver eneste dag?» – viser noe tragisk ved livene våre. Vi er redde for å binde oss. Vi kan gjerne være med på noe godt. Men ytterst få er villige til å la seg forplikte. Om det bare gjelder å ofre én kveld i uken, sitter det ganske langt inne å si ja.
Av denne grunn er det vanskelig å få kristne til å ta på seg faste verv eller oppdrag. «Jeg kan gjerne hjelpe til noen ganger, men jeg vil ikke forplikte meg, og jeg vil ikke ta ansvar,» sier mange. Men kanskje nettopp de gode vanene og forventningene fra andre kan løfte oss ut av kjedsomheten mange opplever. Det kan rett og slett bety et liv med bedre kvalitet.
For en kristen er det aktuelt å vandre i fotsporene etter Jesus som en disippel. De blir ganske ofte tatt frem, de gode ordene hans om å komme til ham, «alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Alle drømmer om hvile. Men legg merke til at Jesus i samme minuttet appellerer: «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er nedbøyd og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.»
Et åk er en trestokk til hjelp når vi bærer byrder. Men det samme åket er en lettelse, for det gjør oss i stand til å bære tunge ting på en lettere måte. Det ligger hvile i å ta på seg åket. Ja, sier Jesus, «mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett».
Det er et paradoks her, en tilsynelatende motsetning. Den dype visdommen er at den største lettelse og hjelp kan du få ved å gå inn under det åket som en god og velsignet tjeneste er.
OPM508
