Granaten

En ung mann hadde meldt seg for å bli amerikansk marinesoldat. En tøff rekruttskole lå foran. Han var en slik kar som syntes å være litt utenom det vanlige.


Derfor ble han fort småmobbet av slike som likte å hakke på dem som var litt annerledes.
 
I den brakka der denne den unge soldaten skulle holde til, var det ekstremt mye lumpen oppførsel. De andre karene gjorde alt de kunne for å drive gjøn med og ydmyke den nye rekrutten. En dag kom en eller annen på den ideen at de ville skremme vettet av ham ved å droppe en tom håndgranat på gulvet foran ham, idet de ville late som om den var armert og i ferd med å eksplodere. Alle andre visste om spøken, og de gledet seg til en skikkelig latter.
 
Håndgranaten ble kastet midt på gulvet, og så ropte de ut en advarsel: «Det er en skarp granat, det er en skarp granat! Det er like før den eksploderer!»
 
De ventet at den nye rekrutten ville bli helt hysterisk og kanskje hoppe ut av vinduet. I stedet kastet han seg over granaten, dekket den med sin egen mage, og ropte til de andre i brakka: «Løp for livet! Løp for livet! Dere vil bli drept om dere ikke gjør det!»
 
De andre soldatene stivnet i stillhet og skam. Det gikk for alvor opp for dem at den ene som de hadde spottet og mobbet, var faktisk en som var villig til å ofre livet sitt for dem.
 
Da jeg leste denne historien, måtte jeg tenke på Jesus. Han var et skikkelig mobbeoffer. De påsto at han var en uekte sønn, fordi han ble unnfanget før Josef giftet seg med Maria. De spottet ham fordi han kom fra en ukjent liten landsby som het Nasaret. De drev gjøn med ham fordi han holdt seg mye sammen med landssvikere, syndere, gatejenter og pengesnytere. Ja, evangeliene gir oss mange små detaljer som viser at Jesus ble foraktet og sett ned på.
 
Likevel la han ned sitt liv for dem som forfulgte ham. Han døde som et sonoffer for alle syndere. For dem som tok imot hans kjærlighet, åpnet han opp for et nytt liv i følge med ham, og med det himmelske riket som endelig mål.
 
Jesus sa selv: «Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til for at jeg skal ta det igjen.» Jesus ble ikke bare utsatt for et spill av onde makter, han ble ikke skaltet og valtet med av venner og fiender. Han satte livet til helt bevisst. Så tok han livet igjen, helt villet og bevisst. Derfor elsker Faderen ham, står det. 
 
Og mer generelt sa han: «Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner.» Om den unge soldaten var villig til å gjøre det, så gjorde Jesus det desto mer bevisst og gjennomført.
 
Martin Luther skrev en gang: «For meg er to ting helt uforståelig. For det første Guds uforanderlige kjærlighet til menneskene på tross av deres utakknemlighet. For det andre menneskenes utakknemlighet mot Gud på tross av hans uforanderlige kjærlighet.» 

OPM510
 

Powered by Cornerstone