Hvem er jeg?

Ved slutten av den andre verdenskrigen var det blant dem som slapp ut fra fangeleirer i Indokina, om lag femti menn som led av hukommelsestap.

Det innebar at de ikke lenger kunne huske hvem de var. Ingen registre eller arkiver kunne hjelpe til å identifisere dem. 

Krigsfangene kom til Frankrike, og det offentlige kunne ikke bare overta ansvaret. En måtte prøve å finne familie, venner eller nettverk for de femti krigsskadde personene. 
 
En mann foreslo at det ble trykt bilder av de femti i en avis i Paris, og at en så gjorde kjent at disse mennene skulle stå frem en dag på scenen i operahuset i byen. Det ble gitt grønt lys for denne ideen. Appellen gikk ut om at hvis noen mente de kjente eller visste noe om disse soldatene, måtte de komme til operahuset og hjelpe til med identifiseringen.
 
På den spesielle kvelden marsjerte den første av soldatene inn på scenen og så ut over forsamlingen. Da scenelyset fokuserte på ham, spurte han: «Vet noen av dere der ute hvem jeg er?»
 
Jeg kjenner ikke resten av historien. Men jeg er fascinert av den spesielle situasjonen det måtte ha vært, og at en stakkar måtte stille et slikt spørsmål fremfor hundrevis av mennesker: «Vet noen av dere der ute hvem jeg er?»
 
Han stilte spørsmålet offentlig. Men jeg tror mange stiller spørsmålet inni seg, helt privat, så ingen andre hører det – selv om de ikke lider av hukommelsestap: Hvem er jeg egentlig? Flere spørsmål kan stilles videre: Hvor kommer jeg fra? Hvor går jeg hen? Hva er meningen med livet mitt?
 
Kristen lære gir klare svar når det gjelder menneskets identitet: Du er skapt av Gud. Han kjente deg lenge før du ble født. Han har en plan med livet ditt. Han elsket deg så høyt at han ga Jesus som frelser for deg. Han ønsker at du får del i Guds rike, i troens verden, i forsamlingen av Guds folk. Da får du et håp for evigheten. Du skal få være sammen med Herren i all evighet.
 
Apostelen Paulus skrev: «Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største.» Overfor Gud var han en synder, men det var nettopp Gud som hadde tilgitt ham syndene ved det frelsesverket Kristus gjorde. Slik ble han et Guds utvalgte individ, med en identitet som Guds barn.
 
Det går an for alle å vende seg til Gud i bønn. Ordene trenger ikke være så flotte. Herren i himmelen registrerer det når noen på en respektfull måte vender seg til ham for å be om hjelp. Til Daniel i Bibelen ble det sagt: «Med det samme du begynte å frambære dine ydmyke bønner, gikk det ut et ord, og nå er jeg kommet for å kunngjøre deg det. For du er høyt elsket. Så merk deg ordet og gi akt på synet.» 
 
Det kan sies mye om et menneskes identitet. Jeg synes dette er noe av det vakreste og mest betydningsfulle: «Du er høyt elsket.» Det er himmelens og jordens skaper som elsker deg – «om dere bare blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar dere rokke fra det håp som evangeliet gir,» som det er skrevet.

OPM511
 

Powered by Cornerstone