Takknemlighet i alt

Det var en gang en mann som bodde sammen med sin kone, to små barn og sine gamle foreldre i et bittelite hus. Han prøvde å være tålmodig og vennlig. Men bråket og livet tett på hverandre slet på ham.

Desperat dro han for å søke råd hos landsbyens vise mann. «Ta inn hanen, så den kan bo sammen med dere. Kom så til meg om en ukes tid,» svarte han.
 
Uken etter kom mannen tilbake og fortalte til den kloke og gamle at forholdene var verre enn noen gang før, når nå hanen gol og skapte rot og søl omkring dem.
 
«Har du ei ku?» spurte vismannen. Den plagede mannen nikket nervøst. «Ta kua også med inn i det lille huset, og kom så tilbake til meg om en uke.»
 
I løpet av de neste ukene fant mannen – etter råd fra den kloke og gamle – plass for en geit, to hunder og barna til broren.
 
Til slutt klarte han ikke mer. Sint og lei jaget han ut alle dyr og gjester, og da hadde han igjen bare kona si, barna og foreldrene. Plutselig ble det god plass i hjemmet. Det ble stille, og alle levde lykkelig resten av sine dager.
 
Det var et eventyr. Det smiler frem ett poeng: Du kan ha det vanskelig. Men det går an å ha det mye vanskeligere. 
 
Når vi først er inne på gode historier, har jeg lyst til å minne om Robinson Crusoe, hovedpersonen i den berømte romanen av Daniel Defoe. Robinson forliste med skipet sitt og havnet på en øde øy. Der tenkte han på både det gode og det vanskelige.
 
Han var kastet inn på en ensom og forlatt øy, men han var i live, han druknet ikke som alle kameratene hans hadde gjort.
 
Han var isolert fra menneskeheten, men han sultet ikke.
 
Han hadde ingen klær, men han var i et varmt område slik at han ikke trengte klær.
 
Han hadde ikke noe våpen å forsvare seg med, men han så ingen ville dyr. 
 
Han hadde ikke noe å hjelpe seg med, men Gud hadde latt skipet strande så nær kysten at han kunne få tak i alt han trengte for å overleve.
 
Robinson Crusoe konkluderte med at det er ingen omstendigheter i verden som er så elendige at det ikke finnes noe positivt å takke for.
 
Et gammelt vers sier at «Begynner du først å nynne på takken, så er du alt halvveis opp over bakken!» Og den gamle mystikeren Thomas a Kempis skrev: «Vil du, Herre, at jeg skal vandre i mørke, så vil jeg prise deg; vil du jeg skal vandre i lys, så vil jeg også prise deg; vil du trøste meg, så være du priset; vil du pålegge meg bedrøvelse, så være du også da priset.»
 
Gratulerer om du i dag lar det bli skapt i deg et takknemlig sinnelag.

OPM537
 

Powered by Cornerstone