Trafikktanker

Det er ikke bruktbilene som er farlige på veiene, det er misbrukt-bilene. Kjør som et lyn, så kræsjer du med torden. I dag vil jeg snakke litt om trafikk og etikk på veiene.

Pastor Ken Klaus forteller om noe som hendte i USA. En fører av en stor lastebil kjørte med vitende og vilje på en bil som ble styrt av en kvinne. Selv lå han i godt over 100 kilometer i timen på motorveien. Men det sprøeste ved hele hendelsen var at yrkessjåføren påsto at Herren hadde pålagt ham «å fjerne henne fra veien, for hun kjørte ikke riktig». Enhver kan jo komme i tvil om Herren ønsker å la seg involvere i denne typen trafikkontroll. Men som ved et under overlevde begge sjåførene, ja, de fikk bare mindre skader. En talsmann for det lokale politiet var helt forbløffet. Han sa: «Gud må ha vært med dem, for denne kollisjonen var så alvorlig at den normalt ville fått dødelig utgang.»
 
Historien er ganske sprø, og jeg tror ikke man uten videre overlever om man kolliderer i Guds navn. Jeg har venner som har opplevd tunge trafikktragedier som har rammet den nærmeste familien, og vi spør som alle andre: Hvorfor? 
 
Statistikk viser at sjåfører skader og dreper mange flere uskyldige enn alle kriminelle til sammen. Derfor oppfordrer jeg både meg selv og andre til å opptre med etikk i all trafikk.
 
Jeg vil mene det er aktuelt for alle som sitter bak rattet, det Bibelen sier i Romerbrevet: «Bli ingen noe skyldig, annet enn det å elske hverandre! For den som elsker sin neste, har oppfylt loven. For disse bud: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, og hvilket som helst annet bud, de sammenfattes i dette ord: Du skal elske din neste som deg selv. Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt. Derfor er kjærligheten lovens oppfyllelse.» Vi kan få tilgivelse for brudd på loven, men må leve rett likevel.
 
Kjærlighet er en holdning og innstilling som vil sette preg på hvordan vi opptrer. Andre bilister er ikke å se på som konkurrenter i kampen om å komme først frem, men som medmennesker med krav på respekt, omtanke og medfølelse. En har sagt at «hvis alle bilene i Norge ble stilt på en lang rekke, ville likevel en eller annen idiot kjøre forbi dem».
  
Helt grunnleggende er å ikke kjøre for fort. «De som kjører fort, kommer gjerne dit de skal, før tiden – av og til førti–femti år før tiden,» er det sagt. «Hvert år oppdager hundrevis av mennesker at bilen deres varte livet ut.»
 
Sjansene for å miste kontrollen øker enormt når farten øker. Snille mennesker blir tyranner ved å trykke for hardt på gasspedalen. En lysmast smeller ikke til en bil uten i selvforsvar. 
 
Nei, la oss vise hensyn. Forkjørsretten er ikke en rettighet som er verdt å dø for. Kjør på grønt, stopp på rødt, og sakne farten når passasjeren blir hvit i ansiktet.

OPM558
 

Powered by Cornerstone