Forfulgt for troen
Et ektepar skrev: «Vi går gjennom en adopsjonsprosess, men opplever å bli kverulert med når det gjelder vår kristne tro. Det er en tøff påkjenning når dette faktisk virker til å gå ut over vår godkjennelse. Kan dere be for oss, at Herren viser oss sin vei, hva som er meningen med våre liv.»
Jeg oppfatter dette slik at den instansen som skal godkjenne adopsjonsforeldre, har en fordom mot personlig troende mennesker. Ja, de mener rett og slett at et barn kan lide overlast i et kristent hjem. I en tid som vår, da folk har lite peiling på kristendom, har møtt få personlige kristne, og hører på skrekkhistorier i mediene, er det ikke overraskende at slike holdninger av intoleranse dukker opp.
Den andre som skrev til oss samme uke, kommer med denne oppfordringen: «Be for en mann som blir forfulgt for sin tro, at Gud må beskytte ham.»
Det er ikke noe nytt at kristne blir mistenkeliggjort og trakassert for sin tro. I den første kristne tiden gikk de svært langt i å kreve at troende skulle si farvel til overbevisningen de hadde, for å bli regnet som lojale borgere. Nå dukker altså de samme kravene opp.
Det er den onde selv som står bak når kristne blir forfulgt. Han ønsker ikke at Guds rike skal gå frem blant menneskene. En forkynner har sagt det slik: «En virkelig brannfakkel stresser djevelen, og når en lysvåken kristen står frem og tar evangeliet på alvor, da kan vi vente oss en lumpen manøvrering for å få ham til å falle.»
Mange kan være positive til kristne som ikke er for ivrige og nærgående. Det er sagt at «verden elsker å lovprise døde helgener og gjøre livet surt for de levende.»
Hvordan skal en kristen takle det at en blir utsatt for diskriminering og forfølgelse fordi en er en troende? Apostelen Peter hadde fått sine erfaringer, og han gir oss ord til trøst og oppmuntring: «Om dere og skulle lide for rettferdighets skyld, er dere salige. Frykt ikke for dem, og la dere ikke skremme, men hellige Kristus som Herre i deres hjerter.» Det er som om han sier: Det er en god og lykkelig tilstand å lide for det godes skyld. For Gud ser dere og vet om dere. Dere må ikke bli redde, men desto mer innvie dere til Jesus Kristus som herre.
Så kan det bli nødvendig å snakke med dem som mistenkeliggjør oss. Da skal vi ikke være negative, men fortelle at vi har en tro som er preget av håp og tro og optimisme. Peter sier det slik: «Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere!» Dermed nevner han innholdet i det vi skal si: Snakk om håpet. Men han har også et ord om måten vi sier det på, når vi sier hva vi tror på. «Gjør det i ydmykhet og med frykt, idet dere har en god samvittighet, for at de som laster deres gode ferd i Kristus, må bli til skamme i det de baktaler dere for, som om dere var ugjerningsmenn.» Med andre ord: Det kan godt hende at kristne blir anklaget for å være nesten kriminelle. Da skal vi være ydmyke, ikke stolte eller overlegne. Vi skal leve slik at vi har en god samvittighet overfor Gud og mennesker. Da har baktalerne ikke noe å stille opp med. Peter avslutter det avsnittet med å si: «For det er bedre, om så er Guds vilje, å lide når en gjør godt, enn når en gjør ondt.»
Det er én hovedinnstilling som kristne mennesker skal ha til andre, det er å være vennlige. Troende personer bør legge vekt på å være vennlige, positive, imøtekommende, bekreftende ja-mennesker. Som Paulus sier: «La deres tale alltid være vennlig, men krydret med salt, så dere vet hvordan dere skal svare enhver.» Et annet sted skrev han: «Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke!» Slik gjentok han hva Jesus sa: «Velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere.»
En erfaren kristen fra århundrer før oss, Christian Scriver, sa: «Jo mer Guds venner får kjenne verdens fiendskap, desto mer inderlig vennskap får de med Gud.» Jeg sier dette for å oppmuntre deg som føler du blir urettferdig behandlet fordi du er en kristen. Vær glad og frimodig. Jesus har seieren i hendene sine.
OPM576
