Møte de fattige

En menighet drev et flott sosialt arbeid med å ta seg av de fattigste i bydelen der de holdt til. En del av tjenesten var et suppekjøkken, der hjemløse og gatens folk kunne få seg gratis varm mat.

En som satte seg inn i dette arbeidet, kom på besøk like før serveringen begynte. Dugnadsgjengen på kjøkkenet samlet seg i en ring for å be før de åpnet dørene for de sultne fra gaten. En av bønnene han hørte, var fra en eldre afrikansk-amerikansk kvinne som ganske enkelt sa: «Herre, vi vet at du kommer i denne matkøen i dag. Hjelp oss å ta imot deg på en god måte!»
 
Det var riktig tenkt. For i en lignelse sa Jesus det slik: «Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg.»
 
Det er samme tankegang som lå bak i en hendelse som Tony Campolo forteller. En pastor i en stor bymenighet i en storby etablerte et suppekjøkken i kjelleren i kirken. Slik kunne de gi gratis mat til mange rusmisbrukere og hjemløse som streifet rundt i den delen av byen. Disse fattige kom til kirken dag etter dag for å få den hjelpen de trengte for å overleve.
 
Etter en stund var det flere av de alkoholskadde og uteliggerne som begynte å komme på gudstjenesten søndag formiddag. Folkene fra den øvre middelklassen som vanligvis gikk på gudstjenesten, følte det ubehagelig å få inn så mange ustelte mennesker. Til slutt tok en av lederne pastoren til side og sa på vegne av flere: «Trenger disse menneskene virkelig å være sammen med oss? Kan vi ikke begynne med en spesiell gudstjeneste bare for dem?» 
 
Pastoren svarte: «Vel, jeg synes alle burde få en sjanse til å møte Jesus ansikt til ansikt.»
 
«Naturligvis,» sa dette medlemmet av menighetsrådet, «alle bør få en sjanse til å møte Jesus. Jeg synes de bør få den samme muligheten til å møte Jesus ansikt til ansikt som vi alle gjør.»
 
Pastoren svarte raskt: «Jeg snakker ikke om dem. Jeg snakker om deg!»
 
Dette ga nok denne kirkegjengeren noe å tenke på. Pastoren hadde gjort det klart at det han virkelig trengte, var å møte Jesus i de hjemløse menneskene som kom på besøk i kirken søndag etter søndag. Møter med slike personer gjør oss kanskje mer våkne og hellige?
 
Det er sagt at de som ikke tror, kan stå imot den mest fremragende argumentasjon, logikk og talekunst. De kan holde seg unna kristne møter og se ned på sannheten. Men når kristne viser sann og hjertelig barmhjertighet mot de fattigste, kan det utløse en kraft som i sin tid kan bli umulig å stå imot.
 
Det fins ingen virkelig levende kristendom som ikke baner seg vei ut i barmhjertighet. Derfor må alle troende be om å få et åpent blikk, et varmt hjerte og en myk hånd, slik at vi ser Kristi ansikt i ansiktet til den som lider nød.

OPM577
 

Powered by Cornerstone