Satt på rett plass

 Han fikk med seg mange nyttige erfaringer. Men av og til kunne lærdommen bli vond å svelge, blant annet fra en eldre Herrens tjener som var ansatt i den samme menigheten. 

Den unge presten, som for øvrig heter Ken Klaus, var full av energi og klar til å vinne verden for Kristus. Da flere prester kom sammen for å samtale om bibeltekstene før søndagen, syntes Ken det var flott å kunne involvere seg i all slags teologiske diskusjoner. Problemet var at han var altfor lite innstilt på å lytte, og altfor kvikk til å snakke. I ettertid så den unge presten at hensikten nok hadde vært å bygge opp en posisjon for seg selv. For han hadde jo faktisk en teologisk grad etter lange studier! Han kunne sine ting. 

Men det gjaldt også de erfarne prestene som satt rundt bordet. Etter en intens diskusjon ble Ken Klaus tatt til side av en av de andre prestene. Og det var den samtalen som nå fulgte, som underviste den unge presten om hvilken plass han burde innta. – Ta en titt rundt bordet, sa den erfarne presten. Mens den unge kikket rundt, ble han bedt om å legge sammen antall år de enkelte av prestene hadde stått i tjenesten. I kretsen rundt bordet var det også flere pensjonister, og sammen hadde de flere hundre års erfaring. Disse mennene hadde erfart mer om tjenesten enn en jypling med noen få års utdannelse hadde fått med seg. Så sa den gamle presten enkelt: «Lytt mer, snakk mindre!» 

Ken Klaus følte at disse fire ordene satte ham grundig på plass. Og mange år senere følte han at han virkelig trengte å høre de ordene der og da. 

På den tiden da Jesus vandret her i verden, hendte noe lignende. To av disiplene til Jesus, Jakob og Johannes, kom til læreren sin og sa: «Mester, vi vil at du skal gjøre for oss det vi ber deg om!» Og hva var det så de ønsket? De sa: «Gi oss at den ene av oss må sitte ved din høyre og den andre ved din venstre side i din herlighet!» Dermed antydet de at de følte seg kvalifisert til de fremste stillingene i regjeringen i Guds evige rike. Det var så frekt at de andre disiplene ble sinte på Jakob og Johannes. 

Jesus ble ikke sint, men satte i gang med en undervisningstime om tjenende og ydmyke holdninger. Her i verden er det stort å være fyrster og herskere, å inneha fremskutte posisjoner og bli beundret av folk flest. «Slik skal det ikke være blant dere,» sa Jesus, «Men den som vil være stor blant dere, skal være alles tjener. Og den som vil være den første blant dere, skal være alles trell. For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge i manges sted.» 

Jakob og Johannes følte de hadde taket på Jesus. De ville sikre seg posisjoner. Men Jesus viste til ydmykheten og tjenesten, å sette seg selv lavt. Slik har han noe å lære oss alle, og vi må stadig repetere det. For vi er noen trege elever. 

Slaveriet som tvangsordning er for lengst opphevet. Men å se på seg selv som en tjener for andre, som en slave drevet av kjærlighet, blir aldri foreldet. 

OPM652